Merkedag i historien om Anita Lilja

Jessda, da var det kommet til enda en dato som skal merkes i boka:

21. februar 2009: Dagen jeg fortalte familien min at jeg er bifil.

Så da veit familien min det. Eller, så godt som ihvertfall. I går fikk ene storesøstra mi vite det, og i dag så fikk storebroren min og mamma'n min vite det, og i mårra så får pappa og den andre storesøstra mi vite det. Så det her blir bra! Har fortalt dem alle om engelen min, og så heldig som jeg er så sa dem alle at dem har skikkelig lyst til å treffe hu! Så det her blir veldig bra etterhvert. Håper jeg i hvertfall. En ting er i det minste sikker: Jeg er omtrent 40kg lettere nå som dem veit det. Det er liksom så utrolig deilig at dem veit det om meg, og at jeg ikke trenger å skjule noe lenger! Det er så bra. Skulle ønske alle var så heldige å ha en familie som min, det ville gjort ting så absolutt mye lettere... Om alle familier hadde vært like snille mot det familiemedlemmet som sto fram som min er, så hadde ingen behøvd å leve i frykt for at noen skulle få vite det, slik som engelen min gjør.

Et prakteksempel på hvordan familier ihvertfall ikke burde reagere er jo hennes familie. Misforstå meg rett, jeg tviler ikke et sekund på at dem sikkert er en kjempekoselig gjeng, og er heller ikke sikker på at det er hele familien hennes det er snakk om her, men ihvertfall søstra hennes. Storesøstra fikk nemlig vite det ved et uhell morgenen etter at jeg hadde fått første meldinga av engelen min, og hu reagerte alt anna enn bra. Hvis jeg har forstått det rett, så har hu ikke turt å se lillesøstra si i øynene enda, og det her er ei uke sida nå. Jeg veit jeg har nevnt på det fenomenet her tidligere, men jeg blir bare så ufattelig forbanna, så skader ikke å nevne det litt mer. Jenta mi fortjener virkelig bedre enn det, skulle ikke vært fysisk mulig å reagere så sterkt mot noe så ufattelig harmløst!!! Fatter det ikke... Blir så SINT!!!!

Et annet veldig plagsomt og i grunn litt bekymringsfullt fenomen, er det at av en eller annen merkelig grunn så er det ingen som ser ut til å tro meg når jeg sier at jeg har det så bra med engelen min og ikke vil gjøre noe som kan ødelegge det. Eksempler på slik irriterende oppførsel som det her er blant annet en kar som jeg traff for overkant av uke siden. Han sendte meg en melding da jeg satt på bussen ned fra Ålesund, og spurte meg hva som kan bli av meg og han. Jeg svarte da som sant er, ikke noe mer enn venner, for jeg har truffet ei som jeg har veldig sansen for, så ser på meg selv som opptatt. Da fikk jeg i svar tilbake "Javel, men når du er ferdig å utforske så er jeg ihvertfall her." WTF??? Utforske?? Jeg har nå visst det ganske lenge at jeg er som jeg er, og føler jeg er godt ferdig med den "utforske" biten av det her. Neiiida, ikke ifølge denne mannen. Det var nok til å få meg litt lettere oppgitt merka jeg. Et annet eksempel på slikt er i natt faktisk. Var hos en kamerat av meg, han spurte om jeg ville komme over og se film. Så glad som jeg er i å se på film, så sa jeg selvfølgelig ja til det. Det endte med at han prøvde å kysse meg og sånn. Da sa jeg også som sant er: Jeg har noe med tidenes nydeligste jente som jeg ikke vil ødelegge, så nei, det her har jeg absolutt ikke lyst til. Da fikk jeg trist nok inntrykket av at han trodde jeg bare tulla. HALLO??? Når noen sier sånt, så er det nå for det aller meste noe bak det!!!

Off, merker jeg har forferdelig vondt inni meg selv nå... Om det er mest pga alt det her, eller fordi jeg har spist altfor mye godteri, eller en salig blanding, det er et mysterium jeg tviler jeg får svaret på med det første. Eneste som er sikkert, er at jeg savner jenta mi noe helt ufattelig forferdelig! Nydeligere jente skal du virkelig leite lenge etter... Er så ufattelig heldig som har truffet hu...

Du kom som lyn fra klar himmel. Tusen takk<3

And all these days I spend away

I'll make up for this I swear

I need your love to hold me up

When it's all too much to bear


And when the night falls in around me

I don't think I'll make it through

I'll use your light to guide my way

'Cuz all I think about is you

~ 3 Doors Down - Landing in London

Sveve på en liten rosa sky<3

Oisann, nå var det lenge sida jeg har vært her inne, og det er ikke helt bra!! Så nå syns jeg det er på tide jeg skriver litt for å få det lille bølgesuset oppi hodet mitt til å tre litt til side for denne gang.

Første til en veldig god nyhet jeg hørte på radioen da jeg kjørte her om dagen:

MIX-KIOSKENE HAR WIENERPØLSE I LOMPE!!!

Det hadde jeg seriøst gitt opp håpet på å finne på Sunnmøre, men nå er troa tilbake!! Så det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem etter å ha vært her hos mamma over helga, er å stikke innom nærmeste Mix-kiosk og be om ei wienerpølse i lompe, og hvis dem ikke har det skal jeg lage skikkelig rabalder fordi reklamen lyver. Rett og slett bare fordi jeg er i et sånt humør at jeg har så lyst til å bølle med folk, ikke for å være slem, bare for å gjøre det i grunn. Har vel ingen veldig god grunn... Jaja, wienerpølse skal jeg ha uansett!!

Og så er det flere gode grunner til denne søte lille rosa skyen som jeg for tiden er så heldig å sveve rundt på. Traff ei helt ufattelig herlig jente her for noen dager sida, og det sendte meg jo rett til himmels! Heldigvis landa jeg på denne skya da, istedet for å bare falle hardt ned til jorda med et massivt brak og ødelegge hele kroppen min. Neida, den jenta her er seriøst det nydeligste mennesket jeg har møtt, og hun gidder faktisk å bruke tida si på meg! Og det gjør jo bare sånn at jeg ikke ser ut til å komme meg ned fra denne skya heller! Og det er i grunn ganske greit. Eneste som er litt skummelt med det her, er at jeg har jo ikke kjent hu så lenge, men allikevel er jeg helt på tuppa... Det friker meg ut en liten smule ja...! Samtidig er det ganske greit da, for det her har gjort så jeg nesten er usårbar. Hadde sånn samtale i praksis med veilederen min og læreren, og som jeg trodde: Jeg endte da opp etter den samtalen her med rødsprengte, hovne øyne og sprutrøde kinn og tidenes mest røti stemme. Vanligvis, slik som sist gang jeg hadde denne samtalen her, så var jeg laaaangt nede i flere dager. Men ikke denne gangen. Takket være denne herlige jenta jeg er så heldig å kunne kalle engelen min, så varte denne nedturen så mye som ca 1.5 time, til jeg kom hjem, og fikk se det nydeligste vesenet i mils omkrets åpne døra. En slik glede over noe så lite trodde jeg i grunn ikke jeg skulle få oppleve på så kort tid. Men det har jeg da altså fått!! Og hvilken glede det er... Fatter ikke at det er mulig!

Det kuleste med alt det her er jo faktisk hvordan hun er. Selv om hun har en helt ufattelig nydelig personlighet og et helt sinnsykt nydelig utseende, ALT liksom, så tror hun så ufattelig dårlig om seg selv! Jeg kan ikke fatte og begripe at det er mulig, for seriøst, nydeligere menneske skal du lete lenge etter, og det er LENGE altså...

Så til et ekstremt irritasjonsmoment da: Hvorfor i helvete skal noe mennesker ha så UTROLIG problemer med at andre mennesker ikke er helt som dem selv??? Det er seriøst så urettferdig at noen mennesker skal føle at dem har rett til å se ned på andre på den måten som jeg opplevde på lørdag! Så forbanna tror jeg i grunn aldri at jeg har vært noensinne... Jeg kom over til ei god venninne av meg som bor like borti gata fra meg, som er så utrolig ålreit at jeg i grunn ikke helt veit hva jeg skulle gjort uten hu til tider. Når jeg kommer inn der, så ser jeg at der sitter det to venninner av hu jeg var hos: ei som jeg har vært litt med før sammen med hu jeg var hos, og søstra til hu som jeg nå har truffet. Jeg vet at hu søstra ikke liker meg, men det er fordi jeg helt uten mening gjorde så hu fikk vite at søstra hennes var bifil. Og det tok hu ikke veldig bra, for å si det sånn... Så jeg hadde vel kanskje venta meg noen små sleivspark fra hennes side mens jeg satt der, men merkelig nok skjedde ikke det, så jeg gikk da hjem igjen til meg selv etter å ha kjørt den gjengen der på byen, og var i godt humør. Jeg trodde at det hadde gått bra, og at ting kanskje hadde roa seg litt, selv om det bare var tidligere samme dag at hu hadde fått vite det om søstra. Der tok jeg VELDIG feil fikk jeg høre i ettertid... Mens jeg hadde sittet hos venninna mi sammen med disse jentene, så hadde de sagt det til venninna mi når jeg ikke hørte og sånn, at bifile, homofile og lesbiske er sånne folk de ser ned på og at det å være bifil og sånn bare er en trend. Trodde seriøst jeg skulle klikke da jeg hørte det dagen etterpå. Jeg har god forståelse for at noen kanskje har litt problemer med å skjønne at det går an å forelske seg i noen av det samme kjønn, men jeg har da sansen for at dem er ærlige om det, og sier det direkte til meg, istedet for å være falske kjerringer som snakker dritt bak ryggen din, som ikke tør å stå for det dem meiner. For det helt verste med det, er at hu ene faktisk da også snakka om søstra si som noe hu ser ned på, og at hu andre var kjempehyggelig mot meg hele kvelden. Da mister jeg for å si det mildt respekten. Folk må få lov til å være nøyaktig som dem føler for, og slike ting som legning er faktisk ikke noe man velger selv!! I slike tilfeller er det i mitt hode viktig med familie, og at dem støtter deg, ikke nødvendigvis fordi du har tatt de valga du har tatt eller gjør noe bra, men fordi du er den du er. Det er da grunnen til at jeg har skikkelig lyst til å fortelle det til familien, mer enn jeg noensinne har hatt det før. Rett og slett fordi jeg i grunn veit at familien min vil være der for meg uansett, samme hvem jeg forelsker meg i, samme hva jeg velger å gjøre med livet mitt, samme hvor dum jeg måtte finne på å være. Ene og alene fordi dem er familien min, og en ufattelig herlig en også. Slik skulle alle hatt, så ville det ikke vært krig i verden, det er jeg hellig overbevist om!

Og så et lite sprang over til noe HELT anna: Snøen i Ålesund har begynt å smelte!!! Og det er ikke bra!! Hadde håpa den skulle være der leeeenge jeg nå, for er liksom slik vinter jeg er vant med, MYE snø!! Har tatt noen kjempefine bilder av vinteren litt ovenfor Gjøvik som kommer inn her så fort jeg kan klare å få dem inn på pc'en min, og så skal jeg ta masse pene bilder herfra også, så skal hele verden få se hvordan en virkelig vinter skal være!!

Det var vel alt for i kveld, nå skal jeg en kjapp tur i dusjen og vaske mitt fagre legeme, og så skal jeg ut og hente mamma'n min litt tidligere enn planlagt, bare for å få kjøre litt i denne pene herlige snøen. Snakkes!! ;)