Glade jul...

Hvert eneste år kommer jula tidligere enn året før, og nå har det faktisk gått såpass langt at butikkene har begynt å selge julegodt og julebrus allerede i midten av oktober. DET ER ALTFOR TIDLIG!! Argumentene til folk er jo det at jula trenger såpass mye planlegging at det er absolutt nødvendig å begynne så tidlig. Før jeg flytta hit til Sunnmøre, så langt unna familien min, så ble jeg nesten kvalm av folk som sa det her, men nå begynner jeg nesten å skjønne hva dem mener. Hvorfor? Jo, fordi plutselig har jula mi gått fra å kunne følge faste tradisjoner og rutiner hvert år, mens nå er plutselig alt annerledes...

Tradisjonene i familien har i alle år vært at vi feirer jula sammen med familien, og feiringa begynner gjerne et par dager før. Lille julaften pynter vi juletreet sammen etter å ha spist grøt med mandel i til middag. Og så putter vi julegavene under treet (uten å kikke for mye på dem, veldig viktig!). I tillegg er det jo veldig viktig å se de faste programmene på tv. Og så på juleaften bruker vi morgenen på en goood frokost, for så å sitte og se de faste programmene på tv denne dagen også, før vi alle sammen stresser masse for å rekke kirka mellom kl 2 og 3. Når vi kommer hjem er det middag som vi begynner å spise i det Sølvguttene ringer jula inn kl 5. Etter middag sitter vi KJEMPEmette og bare offer og akker oss. Er vi hos mamma tar hu oppvasken (vi unga får sjelden lov å hjelpe så mye til med akkurat den:P), mens er vi hos pappa hjelper vi alle til. Så er det tid for gavene! Etter det sitter vi og koser oss sammen og ser på film eller tv eller bare spiller spill eller snakker sammen. Første juledag har jeg noen ganger stikki i Hafjell grytidlig sammen med broder'n og stått på snowboard. 2. eller 3. juledag reiser vi til motsatt forelder og har islandsk julemiddag. Det beste med hele jula er at vi gjør alt sammen, at ingen stresser forferdelig mye, og at vi alle finner en måte å legge uenighetene våre bak oss, ihvertfall for noen dager.

I år kom jeg plutselig på at det ikke blir sånn allikevel... Hvis jeg har regna riktig på det, har jeg jobb fram til den 22. desember. Så reiser jeg ned igjen, og får heldigvis lille julaften og juleaften hjemme, men gleden blir nok kortvarig. 1.juledag må jeg bruke på å reise opp igjen til Ålesund fordi jeg skal på jobb 2. juledag på morningen. Forhåpentligvis kan jeg slå sammen begge jobbene mine slik at jeg kan jobbe meg ferdig i romjula og få nyttårsaften fri. På samme tid har jeg i grunn ikke lyst til det heller, for mens jeg er vant til å spise middag sammen med venner på nyttårsaften, så har dem som tradisjon her oppe å spise sammen med familien denne dagen. Burde i grunn ikke tenke så langt fram, men jeg kan ikke noe for at jeg begynner å sniffe litt på følelsen av at jeg trolig må spise middag aleine denne dagen... Vurderer nesten å ta på meg jobb for å slippe å sitte hjemme og stirre i veggen... Jaja, får se, finner alltid en ordning på det etterhvert!

Har virkelig jul og julestemninga forandra seg såpass mye de siste åra, eller er det bare det her som ligger i å bli voksen?

Buss er merkelige greier

I forrige uke fikk jeg et innfall om at jeg skulle prøve å være litt økonomisk og bittelittegranne miljøvennlig, og derfor bestemte jeg at min bedre halvdel skulle få lov til å ha bilen. Jeg tenkte som så at det ble bedre om hu skulle bruke den bare til og fra Moa før og etter praksis, mens jeg kunne ta bussen til skolen og evt jobb etterpå. For tiden kjører jeg min fars Volvo 240 fra 1990, og det er jo et kjent faktum at denne bilen absolutt ikke er billig i drift. Her snakker vi vel ca 70L tank, og 1.1L på mila på bykjøring. I bunn og grunn en grei tanke, men som med alt annet har jo dette også sine ulemper...
På søndag ble jeg litt lettere stressa da jeg satt på jobb i pausa og sjekka bussruter. På nett sto det at bussen jeg må ta ikke gikk på søndager. Eller det trodde ihvertfall jeg. Fant ut det i går at av en eller annen merkelig grunn sto mandag-fredag og lørdag fra vest på ei side, mandag-fredag og lørdag fra øst på ei anna side, og så av en eller annen merkelig grunn sto søndag for begge veier på egen side til sist. LATTERLIG!! :S Så da gikk jeg jo fra jobb når det så mildt sagt helvete ut, og det liker jeg ikke...
Allikevel, i går måtte jeg gjøre det igjen. Jeg måtte løpe som bare faen (fikk til og med et lite astmaanfall da jeg kom fram) for å rekke bussen, gikk fra jobb når det så VIRKELIG helvete ut, for å rekke den siste bussen til Moa på kvelden. Tenkte liksom at jeg skulle spare min bedre halvdel for å hente meg, med tanke på at hu reiste til praksis kvart på 7 i dag tidlig, men neiiida. Med tanke på at jeg egentlig måtte gå hjem fra Moa, valgte hu allikevel å hente meg. Fatter ikke at jeg er så heldig...<3 Jaja, eneste positive med det er at jeg sparte litt penger, for jeg betalte visst bare barnebillett på bussen, til tross for mine 21 år. Om det egentlig er så positivt veit jeg nå ikke, men velger nå å se på det sånn.
Og så igjen i dag tidlig. For det første sto jeg opp kl halv 7 først, men klarte allikevel å forsove meg til bussen min kvart på 9. Trodde faktisk ikke det skulle være fysisk mulig...! Jaja, når jeg endelig kom meg til bussen da, så var den forsinka, så jeg rakk AKKURAT å komme meg inn døra til forelesninga begynte.

Merkelige greier, hater bussen meg, eller er jeg bare uheldig?

Lei sa du?

Hei, og velkommen til Anitas lille "depp of the day". Det er den tiden på døgnet hvor jeg sitter for meg selv og hjernen jobber i høygir. Grunnen til at jeg velger å dele det med hele verden, er at jeg i grunn ikke tror det er så mange som gidder å lese bloggen min lenger, så på en måte føler jeg det her blir som å kaste en tanke ut i løse lufta. Kanskje leser noen det, kanskje ikke. Er litt på samme måte som når man har skutt noen og velger å kaste våpenet i elva. Det kan være at noen ved en slump finner det, men ellers finner man det ikke med mindre man faktisk leter, og da betyr det jo at man har litt interesse av å lese det allikevel. So here we go!

Hva handler altså dagens lille depp om? Joda, det er et fenomen jeg liker å kalle "indre uro". Jeg kan tenke meg at mange opplever denne indre uroen, men at ikke alle er like flinke til å sette ord på det, og at det derfor blir litt tabu og man forbinder det med noe man får medisiner for, på lik linje som angst. Når jeg tenker indre uro i denne sammenhengen tenker jeg på alle de små tingene man går og krangler med seg selv om gjennom en hel dag.
Eksempler:
- Man irriterer seg vettalaus over at samboeren heller velger å sitte på sofaen å slappe av fremfor å rydde ut av oppvaskmaskina, selv om man vet inderlig godt at på noen dager med masse skole og stress så trenger man den lille fritida der, og at det koster deg adskillig mindre energi å gjøre det selv enn å gå og irritere deg over det.
- Å bli fly forbanna på at noen maser på deg er et kjent fenomen. Det som gir den indre konflikten, er når du sier til et menneske "Du MÅ si ifra når jeg gjør sånn og sånn og ditten og datten", og at det er nettopp det personen gjør...
- Oppmerksomhet! En ganske morsom ting. Man vil jo gjerne ha all oppmerksomheten til sin bedre halvdel, samtidig som man gjerne vil at denne bedre halvdelen skal vie sin oppmerksomhet til andre ting. Hvordan i pokker klarer mennesker å balansere det der??
- Å bli kjempelei og sur fordi folk ikke hører på de gode rådene du gir er noe jeg ihvertfall er veldig flink på. I de tilfellene burde jeg kanskje bli bittelitt flinkere til å høre på hva folk sier til meg, for det er som regel akkurat de rådene jeg ikke valgte å følge som jeg står og gir videre...

Agh, slike indre konflikter er MAX plagsomme. Jeg må ærlig innrømme av jeg virkelig intenst HATER de tidene på dagen hvor jeg blir sittende sånn og tenke. Dagen blir liksom ganske ødelagt av det, og i bunn og grunn så kan jo det forhindres av litt rasjonell tankegang. Er så useriøst at det skal være så forbanna vanskelig...

Jeg ønsker å spørre etter deg uten å kreve deg

kritisere deg uten å bebreide deg

hjelpe deg uten å ydmyke deg

Jeg ønsker å elske deg uten å klamre meg til deg

verdsette deg uten å vurdere deg

være sammen med deg uten å invadere deg

<3

- Ukjent

Long time, no see?

Jadda jadda, nå er det jo dager og måneder siden jeg var inne her sist, så nå var det vel nesten på tide med et nytt innlegg!
Grunnene til at jeg ikke har skrevet noe på så lenge er egentlig litt idiotiske:
1. Jobb og praksis tar visst litt mer av tiden min enn jeg egentlig helt liker å innrømme
2. Etter at pc'en min ble stjålet (*tåpelig*) har jeg vært avhengig av Chanielle sin, og da er det jo ikke helt bra å sitte så lenge og skrive

Så jaaada, hva har skjedd siden sist gang? Vel, for det første har jeg flyttet på meg!! Nå bor jeg ikke lenger i byen, og bor heller ikke alene, men sammen med min nydelige kjæreste<3 I tillegg har jeg vært i praksis, og skal være her i en uke til, og har sånn ca i grunn fått meg en ekstra jobb! Så da er vi oppe i 3 stk=) I tillegg har jeg fått meg en ny pc som min kjære har vært så grei og fiksa til meg! Så når jeg kommer hjem i dag har jeg forhåpentligvis min egne lille mini-pc som jeg kan bruke. Da blir det MASSE mer skriblerier! *yeey*

Siden jeg gleder meg til å komme hjem, er det nå logisk at jeg ikke er hjemme enda. Hvor er jeg? Jeg er på praksisplassen min som jeg er så glad i. Jeg gikk av vakt for 45min siden når jeg ser på klokka, så skulle vel i grunn egentlig ha kommet meg vekk herfra for lengst. Misforstå meg rett, jeg er glad i den plassen her, men ikke SÅ glad! Jeg sitter og venter på min bedre halvdel som skal komme og hente meg etter å ha fiksa pc'en min!! :D Så gleder meg masse til ganske mye egentlig, det her blir bra!! ;)

Og da begynte jeg å bli litt småtrøtt over å sitte foran den skjermen her, så jeg tror jeg tar kvelden herfra nå jeg! Det kommer ihvertfall mer etterhvert=)

God natt alle sammen!