Leenge siden...!

Nå er det innmari lenge siden jeg skrev på bloggen min, og det er det mange grunner til! Kort oppsummert kan det sies med kaos, kjærligheten blomstret, enda mer kaos, skole, jobb, syk, kaos. Det er kort oppsummert, skal ikke legge ut i det vide og det brede om det her.

En ting vil jeg allikevel trekke frem: Jeg har fått min kjære Chanielle tilbake. Noen spurte meg like etter at jeg hadde fått henne tilbake: "Er du sikker på det her da, Anita? Du husker vel hvor knust du ble sist du mistet Chanielle?" Svaret er ja, jeg husker det, og jeg er livredd for at det skal skje igjen. Allikevel, hvis man skal gå og være redd hele tiden, så vinner man ingenting. "Den som intet våger, intet vinner", er det ikke så? I tillegg syns jeg Celine Dion sier det så fint i sangen "Falling into you":

I was afraid to let you in here

Now I have learned love can't be made in fear

Så jeg vil ikke tenke så mye på hva som kan skje fordi det en gang skjedde. Og det er jeg utrolig glad for. Det er helt umulig å beskrive hvor mye jeg har savnet å våkne ved siden av henne og bare se på henne sove. Og så, uten noen spesiell grunn eller unnskyldning, kunne gi henne en klem eller et kyss på kinnet. Ingenting spesielt, bare fordi jeg føler for det.

Jeg sa nok dessverre mye jeg ikke burde sagt i den perioden jeg ikke hadde henne lenger. Det er en av baksidene med at vi mennesker har noe som kalles forsvarsmekanismer. Heldigvis gjorde det ikke større skade enn som så, jeg fikk tilbake jenta mi! Og det er det som betyr noe, ikke noe annet.

Dette er altså meg for tiden:

- samboer

- mørkt hår

- fremdeles kort hår

- eksamens-stressa

- straks ferdig i praksis

- nesten på nett oppe i hodet mitt

Så joda, det ordner seg vel for meg og etterhvert tror jeg! (^^,)