Håpløs? Eller bare midlertidig?

Har du noensinne hatt et sånn øyeblikk hvor det plutselig slår deg at du føler du står litt fast i livet? At du i grunn ikke har noe å uttrette, eller at du ikke har noe som helst talent og egentlig bare burde legge deg ned og dø? Vel, en slik følelse slo meg nå nettopp. Eller, nesten, ikke helt likt. Jeg følte med et at jeg sto litt fast i livet, og ble plutselig grepet av en helt forferdelig skrekk for at jeg kommer til å finne meg nettopp her i livet om 40 år, at jeg kommer til å ha de samme lengslene, den samme frykten for de samme tingene, og fremdeles se tilbake på tingene som sluttet i 2008 og gråte en skvett med tanke på at det er over... Så tenkte jeg plutselig at jeg faktisk sitter med midlene til å gjøre noe med livet mitt. Jeg studerer, og hvis jeg bare gjør en liten innsats, så kan jeg faktisk komme meg et godt stykke i livet. I tillegg har jeg kjøpt meg 2 bøker, en om pilates og en om yoga. Utrolig interessante bøker, som jeg tror jeg kan få god nytte av hvis jeg bare gidder. I tillegg så kan jeg faktisk prøve å videreutvikle meg med tanke på sangen som jeg lever for. Vil så gjerne virkelig lære meg å synge, og spille, og tror faktisk det er mulig, nekter å tro at man MÅ være født med et talent for å klare det, sånn nogenlunde ihvertfall. Og så er det den evige frykten for å ende opp alene... Er ikke redd for å ikke få noen nå, er fremdeles ung, og har i grunn ikke hastverk i det hele tatt! Nei, frykten min går på det at jeg ikke vil ende opp alene, sånn at jeg sitter om 30-40 år og er ensom og alene...
Jaja, får se på det positive i det: I denne stund, i dette øyeblikk, så snør det ute! :D Og jeg begynner faktisk å bli trøtt, så livet er ikke helt håpløst da;)

If you were my king, I would be your queen ♥

Starter!

Jessda, da var jeg på blogg også... Veit i grunn ikke helt om jeg kan si "endelig!", for har vel ikke vært noe jeg har planlagt lenge, men har nå vurdert det noen ganger! Grunnen til at jeg fikk meg blogg nå var bare det at min kjære Tiril fortalte at ho ordna på bloggen sin, og da fikk jeg et innfall som førte til dette. I grunn ikke det man først ser for seg at jeg sitter og gjør kl kvart på 3 natt til en søndag, men så var det nå en gang det jeg endte opp med å gjøre. Og når jeg tenker over det, så kunne jeg faktisk ha gjort adskillig verre ting akkurat nå. Jeg kunne ha rava rundt i byen med promille på ca 3,2 ell no, og bare laga kvalm. Eller jeg kunne ha sitti et eller anna sted og drevet med ulovlig virksomhet av ymse slag. Men nei, det gjør jeg altså ikke. Jeg sitter her og fikser bloggen min. Fornuftig! :)
Planen med denne var, og er foreløpig egentlig ikke så mye anna enn bare å skrive nettopp det som faller meg inn der og da. Hvem veit, kanskje noen som deler mine tanker faktisk finnes der ute og skulle finne på å snuble innom her. Oddsen er ikke stor, kanskje 1 til 1 milliard, but still: Det er større enn null sjangs, så jeg velger å leve i håpet;) Prøve til en forandring å se på glasset som halvfullt, og ikke halvtomt, om du skjønner hvor jeg vil.

Three steps down, and a little bit to the right - nettopp der jeg føler meg nå for tida. Ikke helt nagla, ikke helt på nett og absolutt ikke i vater. That's the way, aha-aha, I like it! aha-aha ;)

Talas! :D