Har du noensinne hatt et sånn øyeblikk hvor det plutselig slår deg at du føler du står litt fast i livet? At du i grunn ikke har noe å uttrette, eller at du ikke har noe som helst talent og egentlig bare burde legge deg ned og dø? Vel, en slik følelse slo meg nå nettopp. Eller, nesten, ikke helt likt. Jeg følte med et at jeg sto litt fast i livet, og ble plutselig grepet av en helt forferdelig skrekk for at jeg kommer til å finne meg nettopp her i livet om 40 år, at jeg kommer til å ha de samme lengslene, den samme frykten for de samme tingene, og fremdeles se tilbake på tingene som sluttet i 2008 og gråte en skvett med tanke på at det er over... Så tenkte jeg plutselig at jeg faktisk sitter med midlene til å gjøre noe med livet mitt. Jeg studerer, og hvis jeg bare gjør en liten innsats, så kan jeg faktisk komme meg et godt stykke i livet. I tillegg har jeg kjøpt meg 2 bøker, en om pilates og en om yoga. Utrolig interessante bøker, som jeg tror jeg kan få god nytte av hvis jeg bare gidder. I tillegg så kan jeg faktisk prøve å videreutvikle meg med tanke på sangen som jeg lever for. Vil så gjerne virkelig lære meg å synge, og spille, og tror faktisk det er mulig, nekter å tro at man MÅ være født med et talent for å klare det, sånn nogenlunde ihvertfall. Og så er det den evige frykten for å ende opp alene... Er ikke redd for å ikke få noen nå, er fremdeles ung, og har i grunn ikke hastverk i det hele tatt! Nei, frykten min går på det at jeg ikke vil ende opp alene, sånn at jeg sitter om 30-40 år og er ensom og alene...
Jaja, får se på det positive i det: I denne stund, i dette øyeblikk, så snør det ute! :D Og jeg begynner faktisk å bli trøtt, så livet er ikke helt håpløst da;)
If you were my king, I would be your queen ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar