
Den røde streken er for det meste motorvei med 100-80 km/t, og den veien jeg egentlig skulle kjørt fra søsteren min i Oslo og hjem til mamma'n min på Jessheim. Denne turen skulle egentlig ta ca 45 minutter.
Den gule streken derimot, er veien som min kjære GPS viste meg til. Den går ca til Hønefoss, Gran og litt sånn diverse, gjennom en hel masse småveier med 30-50 km/t, for så å gå igjennom bommen mot flyplassen som koster 30 kr. Så går den ENDELIG til Jessheim etter mye pes. Denne turen tok 2 timer og 15 minutter. Litt forskjell kanskje?
Du tenker kanskje: Hvorfor snudde hu ikke bare og kjørte andre veien? Vel, jeg sier at det finnes mange mennesker som har bedre peiling enn GPS'en. Jeg er dessverre ikke en av dem. Jeg eier ikke retningssans som sagt, og jeg får lettere panikk av å kjøre i byen. Sist gang jeg kjørte i byen uten å ha en person i bilen som er GODT kjent i byen, ble jeg sittende like utafor ei legevakt et sted i byen og gråte som en liten unge fordi jeg ikke fant veien ut. Lite kult, og noe jeg har absolutt null planer om å oppleve igjen. Så ja, derfor valgte jeg å fortsette istedet for å snu.
Uansett, klok av skade har jeg blitt: Aldri kjør på ukjente veier uten å enten ha kart, veibeskrivelse, eller kjentfolk på stand-by på telefon.
bra gjort Anita! x)
SvarSlett