De siste daga har jeg dessverre vært nødt til å høre på radio i bilen fordi minnepennen min med all musikken ble ødelagt, og selv om det er ganske morsomt er det en ting som plager meg ganske mye i grunn: Facebook. Jeg skal innrømme at jeg er litt hekta, inne og sjekker profilen min støtt og stadig, men syns nesten det begynner å ta litt av. På vei til skolen hører jeg rett som det er: "Liker du .... ? Bli tilhenger av ... på Facebook!". Det gjelder alt omtrent. Litt merkelig at bedrifter, radiokanaler o.l. skal defineres som kule utifra hvor mange facebook-tilhengere de har.
Enda mer plagsomt er det når nyheter begynner å blande inn Facebook også. I denne artikkelen i VG skriver de om et tragisk drap på en 20 år gammel kvinne med et barn på under 1 år. Drapet ble gjort av kvinnens tidligere samboer. Jeg er vanligvis veldig fascinert av slike nyheter, får så mye følelser av dem, og tanker går til familie og venner, og klarer ikke å slutte å tenke på hvor vondt offeret må ha hatt det rett før. Allikevel får jeg litt vondt inni meg når forholdet mellom drapsmannen og offeret blir beskrevet ved hjelp av nettopp fjæsboka.
Sitat: "Den avdøde kvinnen flyttet inn i sokkelleiligheten rett før jul i 2008, men meldte nylig flytting til en annen adresse i Asker. Hun står oppført som singel på Facebook, men har fremdeles sin eks-samboer som venn på nettstedet. Begges navn står oppført på postkassen ved boligen."
Det er fremdeles en trist sak, men jeg mister litt fokus når den henvises til Facebook for å beskrive forholdet mellom dem.
Hva er det som gjør at dette nettsamfunnet har fått så mye makt og innflytelse på oss mennesker at vi bruker det for å beskrive alt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar