Who's gonna stop the rain?

Jessda, nok en gang et heftig opphold i skribleriene mine, samme grunn som tidligere: Mye ymse som skjer. Denne gangen her har det vel vært det vondeste så langt. Hva det skyldes er ganske enkelt: alt. Hva jeg meiner med "alt"? Jo, nå skal du høre.

1. Mennesker man stoler på og legger sjela si bar for, viser seg gang på gang å ikke være den man tror
2. Lærer man av sine feil? Dessverre, nei. Jeg går i den samme fella gang på gang. Det verste med det er at jeg er fullstendig klar over det, men veit at jeg hadde gått i nøyaktig samme fella igjen. Uten å nøle engang, og med fullt overlegg. Du vet jeg ikke ønsker noen andre<3
3. Det føles ut som at bena mine står lenket fast et sted, og at jeg har falt bakover uten mulighet for å reise meg igjen, men jeg har ikke falt helt ned. Noen har tatt meg i mot. Det føles på en måte ganske utrygt, men så fort jeg føler at det er trygt og at jeg blir løftet nærmere oppreist stilling, så slipper personen meg så jeg faller litt igjen, og er tilbake på det samme utrygge. Så gjentar det hele seg igjen og igjen. For å være ærlig begynner jeg å bli lettere sjøsyk av hele opplevelsen.
4. Det du tenker er ikke det som kommer ut alltid. Hodet sier "Jeg forstår deg, det gjør bare vondt". Munnen skriker "Jævla megge, du er den mest hyklerske og tåpelige løgnhalsen jeg noensinne har truffet!". Hodet gråter "Vær så snill, ikke gjør det sånn... Se meg, forstå meg, si at jeg betyr såpass for deg at du ikke vil gjøre det her mot meg mer!", men munnen smiler og hvisker forsiktig "Det er er greit, jeg vil ikke stå i veien for noe så flott!". Forbanna uenighet...
5. Alle andre gjør det også. Eller, nesten. Er vel kanskje litt forskjell på å ikke klare å si det man egentlig vil, og det å si en ting til meg, og en annen ting til en annen, og drive et helt eget spill et helt annet sted? Vet ikke jeg, kan jo være det er samme ting...
6. Alt og ingenting har mistet mening, samtidig som alt og ingenting har fått en helt ny mening. Forvirring kalles det visstnok så fint. Vurderer faktisk å ta meg en tur inn i en kirke i mårra, eller på en kirkegård, eller et eller anna, bare for å prøve å finne mening. Håper jeg blir truffet av dette metaforiske lynet man snakker om, som plutselig forklarer alt. Det hadde vært flott.
7. Jah, nei, altså... Kl er 5, og jeg sitter her og skriver. Det sier kanskje litt.
8. Man har en mening. Ironisk nok ligger meningen hos en pusekatt på 9 mnd som klarer seg så godt som helt selv. Ikke veldig mye konsistens i den, men jaja... Går vel an å si "Det viktigste er ikke å vinne, men å delta" til det her?
9. Mennesker som gjør en liten feil en gang i livet, straffes altfor lenge for det i ettertid. Man gjør bare sånt fordi man bryr seg, det er ikke din feil <3
10. Hvordan kan man klare å overbevise andre om at man har det bra, kommer seg videre, og har kontakt med bakken, når man ikke engang kjøper den selv? Det siver ut iblant, og jeg vil ikke du skal høre det, men det kommer allikevel...

Det var da dagens (eller nattens) 10 punkt i "på vei mot et mer ryddig sinn"-planen min. Om det blir dagens eller nattens kommer helt an på hvordan dagen utvikler seg. Dagen er hva man gjør den til selv. Blir interessant å se hva som blir av dagen når man er litt apatisk og lider av alvorlig beslutningsvegring.

Til sist vil jeg ta med den nydeligste sangen for tiden. Enjoy<3

Drømmedama

Tenkte som så at siden det er siste dagen min med ferie i dag, så skulle jeg prøve å ikke titte inn på noe nyheter eller noe sånt før seint, og det ble da sånn omtrent nå. Jeg må ærlig innrømme at jeg holdt på å le meg skakk da jeg så at hoved-storyen på vg.no var denne artikkelen her om bruddet mellom Katja Nyberg og Gro Hammerseng. Jeg kan på en måte skjønne at dette blir nevnt i en artikkel, siden kjendiser sine forhold (spesielt de som er i forhold med andre kjendiser) er dømt til å være alt annet enn privat. Allikevel, var det ikke litt drøyt å ha det som "overskrift" på ei slik side? Selv om de er kjendiser, så er de jo bare mennesker de og, og har forhold som går over slik som alle oss andre "normale" mennesker. Personlig syns jeg det er synd, for jeg syns de virka som et utrolig gossint par, men jeg veit om ganske mange som trolig er totalt uenige med meg. Tross alt er jo Gro Hammerseng selve definisjonen på drømmedama hos mange av disse. Jeg innrømmer at jeg ble litt paff og nesten kunne se meg enig da jeg en gang for et par år sida stressa som søren og løp rett i hu på butikken hjemme på Gjøvik. Kan skjønne at hu spurte meg om det gikk bra, for jeg så nok temmelig forfjamsa ut, og i tillegg så er nok dama laga av såpass med muskler at hu knapt kjente jeg var borti hu engang.

Jaja, tilbake til saken: Hva skjer egentlig med at en slik (i grunn litt trist) nyhet blir hovedstory, og at artikkelen som forteller om at mannen som sto bak veibomben som drepte en norsk soldat i januar nå er drept kommer under? Tror nok at det i grunn hadde gagnet flere om denne nyheten ble overskrift, for kan tenke meg at bruddet ikke akkurat blir noe bedre for disse to damene når det havner øverst på nettavisa...

Bror-besøk, fyll og merkelig greier

Nå har jeg endelig kommet meg på nett og har pc og jeg har tatt meg tida til å sitte og skrive. Den siste tida har jeg vel i grunn hatt mulighet til å skrive, men jeg har ikke hatt så lyst i grunn. Hvorfor? Kort og godt: Bror-besøk.

På lørdag tok den yngste storebroren min, Kai Morten, turen opp hit til meg. Planen var egentlig at han skulle være med på sommerfesten på Giske, men siden han hadde kjørt ganske langt den dagen, så valgte han å være litt "oldis" som han selv så fint kalte det, og ble heller hjemme her i leiligheta for å sove. Må si det var utrolig koselig å kunne komme hjem fra fylla og ha en bror som ordner pizza til deg, og som gidder å høre deg klage over og angre på den ufattelig dumme oppførselen din i løpet av kvelden. Siden vi ikke fikk så mye tid i lag på lørdag fant han ut at vi skulle ta oss en tur ut på fylla på søndag, bare jeg og han. Må ærlig innrømme at jeg fikk ALTFOR mye drikke den kvelden, men herregud så morsomt det var! *glad i storebroren min* I dag måtte han reise ned igjen for å kjøre flyttelass eller noe sånt, utrolig kjipt og trist, men det var gøy så lenge det varte! Som han skreiv: Dette må gjentas :)

Så prøver jeg å fortsette på fotoprosjektet mitt da! Får litt tilbakemeldinger fra folk jeg ikke ante leste bloggen min på Facebook og sånt, og det er jo koselig! *tilbakemeldinger er elsk*

Bildet jeg snakket om sist er det bildet her:

Dagens innlegg har jeg lyst til å avslutte med en tekst jeg kom over, anonym forfatter:

Jeg skjønner ikke helt hvor det gikk galt

Plutselig var du der

så ble du borte

så var du der igjen

Og jeg falt

hardt, smertefullt og pinlig

for jeg trodde du virkelig var her igjen

Tok jeg virkelig så feil?

Plutselig en dag åpnet jeg øynene

og alt var forandret

Kroppen din er hos meg

jeg får se, men ikke røre

Tankene dine kan jeg ikke beskrive

om de er her, eller hos henne, eller helt borte

Jeg vet ingenting lenger

Mitt bilde av verden stemte en gang

for jeg handlet slik at jeg overlevde

Det var da

dette er nå

Og jeg faller

hardere, vondere og uvirkelig

Skulle ønske du var her <3