Jessda, nok en gang et heftig opphold i skribleriene mine, samme grunn som tidligere: Mye ymse som skjer. Denne gangen her har det vel vært det vondeste så langt. Hva det skyldes er ganske enkelt: alt. Hva jeg meiner med "alt"? Jo, nå skal du høre.
1. Mennesker man stoler på og legger sjela si bar for, viser seg gang på gang å ikke være den man tror
2. Lærer man av sine feil? Dessverre, nei. Jeg går i den samme fella gang på gang. Det verste med det er at jeg er fullstendig klar over det, men veit at jeg hadde gått i nøyaktig samme fella igjen. Uten å nøle engang, og med fullt overlegg. Du vet jeg ikke ønsker noen andre<3
3. Det føles ut som at bena mine står lenket fast et sted, og at jeg har falt bakover uten mulighet for å reise meg igjen, men jeg har ikke falt helt ned. Noen har tatt meg i mot. Det føles på en måte ganske utrygt, men så fort jeg føler at det er trygt og at jeg blir løftet nærmere oppreist stilling, så slipper personen meg så jeg faller litt igjen, og er tilbake på det samme utrygge. Så gjentar det hele seg igjen og igjen. For å være ærlig begynner jeg å bli lettere sjøsyk av hele opplevelsen.
4. Det du tenker er ikke det som kommer ut alltid. Hodet sier "Jeg forstår deg, det gjør bare vondt". Munnen skriker "Jævla megge, du er den mest hyklerske og tåpelige løgnhalsen jeg noensinne har truffet!". Hodet gråter "Vær så snill, ikke gjør det sånn... Se meg, forstå meg, si at jeg betyr såpass for deg at du ikke vil gjøre det her mot meg mer!", men munnen smiler og hvisker forsiktig "Det er er greit, jeg vil ikke stå i veien for noe så flott!". Forbanna uenighet...
5. Alle andre gjør det også. Eller, nesten. Er vel kanskje litt forskjell på å ikke klare å si det man egentlig vil, og det å si en ting til meg, og en annen ting til en annen, og drive et helt eget spill et helt annet sted? Vet ikke jeg, kan jo være det er samme ting...
6. Alt og ingenting har mistet mening, samtidig som alt og ingenting har fått en helt ny mening. Forvirring kalles det visstnok så fint. Vurderer faktisk å ta meg en tur inn i en kirke i mårra, eller på en kirkegård, eller et eller anna, bare for å prøve å finne mening. Håper jeg blir truffet av dette metaforiske lynet man snakker om, som plutselig forklarer alt. Det hadde vært flott.
7. Jah, nei, altså... Kl er 5, og jeg sitter her og skriver. Det sier kanskje litt.
8. Man har en mening. Ironisk nok ligger meningen hos en pusekatt på 9 mnd som klarer seg så godt som helt selv. Ikke veldig mye konsistens i den, men jaja... Går vel an å si "Det viktigste er ikke å vinne, men å delta" til det her?
9. Mennesker som gjør en liten feil en gang i livet, straffes altfor lenge for det i ettertid. Man gjør bare sånt fordi man bryr seg, det er ikke din feil <3
10. Hvordan kan man klare å overbevise andre om at man har det bra, kommer seg videre, og har kontakt med bakken, når man ikke engang kjøper den selv? Det siver ut iblant, og jeg vil ikke du skal høre det, men det kommer allikevel...
Det var da dagens (eller nattens) 10 punkt i "på vei mot et mer ryddig sinn"-planen min. Om det blir dagens eller nattens kommer helt an på hvordan dagen utvikler seg. Dagen er hva man gjør den til selv. Blir interessant å se hva som blir av dagen når man er litt apatisk og lider av alvorlig beslutningsvegring.
Til sist vil jeg ta med den nydeligste sangen for tiden. Enjoy<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar