Hva skjeeer'a??

Den siste tida har jeg hatt endel merkelige dager, og nå har jeg tenkt meg frem til at det sikkert er at jeg ikke er helt 100% fornøyd med hvordan ting er, og for en gangs skyld har muligheten til å forandre det! Derfor har jeg bestemt meg for å skrive ei lita liste over ting jeg gjerne vil gjøre/oppnå/forandre den nærmeste tida:

Jeg vil bli:
* en flink student som gjør alt så godt jeg kan til avtalt tidspunkt
* flink til å stå opp
* snillere med folk rundt meg
* mer pliktoppfyllende
* mindre trøtt
* flinkere til å spise sunt
* litt mer gavmild til de som ikke har det så bra som meg

Jeg vil ha:
* mer oversikt (eller bare oversikt, med tanke på at jeg i grunn ikke har noen så langt) over hva jeg har og ikke av ting (klær, bøker, osv)
* mer struktur i hverdagen

Jeg vil:
* lese ferdig alle bøkene av Twilight på engelsk
* få sett "Twilight: New Moon"
* betale tilbake det jeg skylder før nyttår
* ta masse bilder og lage fotoalbum om alt som betyr noe for meg<3

Så får får vi se åssen det går!! Takket være Chanielle som (for å gjenta Kjetil) har fått satt meg på pkass, så tror jeg faktisk at jeg har en mulighet^^

Har det endelig blitt lenge siden?

I går fikk jeg en liten åpenbaring som i bunn og grunn egentlig føltes mer som et lite klask i bakhodet eller et solid lite klyp i armen. På samme måte som det var en behagelig følelse, var det samtidig ganske skummelt. Fram til i går har jeg i bunn og grunn egentlig vært av den oppfatning at hvis noe er vondt nok for et menneske, vil det aldri klare å komme helt over det, det vil aldri komme en tid hvor man kan si "Det er lenge siden!" og faktisk meine det. Det var altså fram til i går. Nå er jeg av en litt annen oppfatning.

Jeg og samboeren min dreiv og rydda og ordna siste rest i leiligheta i går, og var blant annet innom det mest rotete i livet mitt: Papira mine. I alle dissa papira så ligger det også iblant et og annet interessant, så man må jo liksom se igjennom ALT. Min herlige kjære hjalp meg med det her, og fant da midt oppi alt ei svart bok jeg helt hadde glemt at jeg hadde tatt med meg da jeg flytta hit opp. Omslaget er bare helt svart og enkelt og helt anonymt, så du skal ikke se bort ifra at jeg rett og slett ikke tenkte på at den svarte boka var akkurat DEN boka... Hvilken bok er det snakk om? Minneboka jeg begynte å lage meg da Øystein døde... Inne i den ligger det litt ting som f.eks. arket fra begravelsen hans, noen kondolansekort jeg fikk, og talen jeg holdt i kirka... Chanielle spurte om hu kunne få lov til å lese, og siden jeg stoler helt 100% på hu var det i grunn ikke noe problem å la hu få lov til det, selv om jeg ærlig må innrømme at jeg ikke klarte å være inne på stua mens hu leste. Seinere på kvelden, da vi hadde lagt oss, kom vi på snakk om det. Da sa jeg selvfølgelig som så utrolig mange ganger før "Det er lenge sida det nå." Og det var da det kom. Det var ikke det å si det som var det som utløste det, men følelsen som fulgte det å ha sagt det. Helt fram til det punktet her hadde jeg i bunn og grunn bare sagt det som var forventa av meg. Men denne gangen var det annerledes, for denne gangen mente jeg det faktisk. Det er lenge sida. Kanskje ikke 2,5 år er så lenge om man ser på det livslange løp, men med tanke på at jeg kun er 21 år, 19 da det skjedde, og har hele livet foran meg, så er det virkelig det. Det var i grunn ganske deilig å endelig føle det, selv om jeg ærlig må innrømme jeg ble grepet av et øyeblikks panikk og dårlig samvittighet, og jeg mistenker at jeg egentlig falt litt bort i fra samtalen en liten stund. Det virka ihvertfall sånn i hodet mitt. Om det kun er snakk om brøkdelen av et sekund, eller noen minutter spiller ingen rolle, for jeg fikk uansett tenkt en million tanker på den tida. Jeg var innomm alt fra lettelse over å endelig ha kommet så langt, til dårlig samvittighet for at jeg kanskje har kommet videre, til panikk for hva som venter så, til en ubeskrivelig glede for hva som er nå, akkurat i dette øyeblikket. Om jeg kom til noen enighet med meg akkurat da veit jeg ikke, men jeg er ihvertfall helt sikker på noen ting etter gårsdagen:

1: Øystein var en viktig del av livet mitt, og kommer alltid til å være der

2: Jeg kommer fremdeles til å minnes han på dager som bursdagen hans, årsdagen for dødsfallet og lignende, men i framtiden tror jeg det blir lettere

3: Det jeg har nå ville jeg ikke bytta for alt i verden. Til tross for at jeg er trist for at ting skjedde som de gjorde, takker jeg Gud, skjebnen, karma, hva enn som har gitt meg det jeg har i dag. Jeg elsker Chanielle, og ville ikke gjort noe annerledes som kunne satt det i fare. Som sagt, jeg kan ikke se for meg noen andre enn deg<3

4: Det har endelig blitt lenge siden.

~~Øystein~~

Du kommer for alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt, og jeg kommer aldri noengang til å glemme det.

Jeg savner deg fremdeles masse, men det er lettere nå.

Håper du kan tilgi meg for alt jeg noensinne har gjort mot deg, og alle feil jeg har gjort og kommer til å gjøre i fremtiden.

Uansett hva som skjer, så veit jeg at du er der og passer på meg, hvor enn du er.

Tusen takk...

<3

I hate everything about you

Three days grace - I hate everything about you

Helt absolutt tidenes beste sang for tida. Har satt seg HELT på hjernen min de siste dagene. Sånn at ingen misforstår: Nei, det er ingen problemer mellom meg og frøkna mi, tvert imot!! Hun er perfekt. Jeg bare liker sangen. Digger han synger om, for det er liksom slik det så ofte er! Du hater alt med en person, og allikevel er du så glad i dette mennesket. Fascinerende fenomen.
Så må jeg spørre, hvis noen i det hele tatt er inne her og leser iblant: Forslag til lignende sanger i samme stil som er bra? Tell me, jeg må ha nye ting i spillelista mi!!

ALL HAIL MARIA!!

I dag føler jeg at verden har kommet seg et steg nærmere åpenbaring og en frisk, normal tilstand. Hvorfor? Jo, min kjære gode venn Maria har endelig kommet seg ut av et forhold som etter min mening har vært både usunt, skadelig og håpløst over lenger tid. Og herregud så stolt jeg er!! Tror sjelden jeg har følt en slik stolthet som jeg gjør i dag, føler meg nesten som en kjempestolt forelder som sitter på prisutdeling hvor barnet har vunnet hedersprisen. Maria er offisielt min helt, helt seriøst.

Flere mennesker skulle hatt den styrken, viljen og motet som bestevennen min viste i dag. HERREGUD MARIA, JEG ER SÅ GLAD I DEG!!! :D:D

HEIA AaFK!!! :D:D:D

Veit jeg er litt i seineste laget, men jeg MÅ jo bare jeg også!! Aafk vant over Molde i TIDENES fotballkamp! Det er absolutt noe av det kuleste jeg har sett på i hele mitt liv. Så er her to av de beste sangene i anledning seieren. ENJOY! ;)









HEIA AaFK!!

Litt i tidligste laget

Når jeg nå sitter her og titter på klokka som for øyeblikket viser 07.34 tenker jeg: Hva faen er det egentlig jeg gjør jeg?? Du spør deg kanskje hvor her er, og svaret er skolen. Det å sitte på skolen halv 8 en tirsdagsmorning hadde i grunn ikke vært så riv ruskende galt hvis jeg hadde hatt forelesning fra 8, men det har jeg altså ikke. Forelesningene mine begynner først kl 9. Grunnen til at jeg er her så tidlig, kalles en intens frykt for å forsove meg.

Selv om jeg alltid i grunn har vært sånn, begynte det hele som verst i går. Jeg hadde legetime kl 10.30, og måtte egentlig ta bussen seinest 09.40 for å rekke timen. Da Chanielle dro i praksis litt over halv 7, orka jeg rett og slett ikke stå opp, for tenkte som så at jeg hadde så gooood tid, null stress! Til tross for 2 alarmer og et tidsur på telefonen klarte jeg allikevel å forsove meg. Jeg våkna sånn ca 09.54, litt lettere stressa, rakk først bussen 10.10 (som kom først 10.20) og måtte ringe legen å si jeg ble forsinka. Så lite smart som jeg følte meg da har jeg i grunn lite lyst til å føle meg i nærmeste fremtid, så derfor reiser jeg til skolen 2 timer før forelesning! Føler meg i grunn nesten litt flink og pliktoppfyllende.

Allikevel, sida det er så utrolig dødt, kjedelig, tomt og kaldt her så tidlig på mårran, kan jeg absolutt ikke noe for å stille meg spørsmålet:

Er det virkelig verdt det?

Glade jul...

Hvert eneste år kommer jula tidligere enn året før, og nå har det faktisk gått såpass langt at butikkene har begynt å selge julegodt og julebrus allerede i midten av oktober. DET ER ALTFOR TIDLIG!! Argumentene til folk er jo det at jula trenger såpass mye planlegging at det er absolutt nødvendig å begynne så tidlig. Før jeg flytta hit til Sunnmøre, så langt unna familien min, så ble jeg nesten kvalm av folk som sa det her, men nå begynner jeg nesten å skjønne hva dem mener. Hvorfor? Jo, fordi plutselig har jula mi gått fra å kunne følge faste tradisjoner og rutiner hvert år, mens nå er plutselig alt annerledes...

Tradisjonene i familien har i alle år vært at vi feirer jula sammen med familien, og feiringa begynner gjerne et par dager før. Lille julaften pynter vi juletreet sammen etter å ha spist grøt med mandel i til middag. Og så putter vi julegavene under treet (uten å kikke for mye på dem, veldig viktig!). I tillegg er det jo veldig viktig å se de faste programmene på tv. Og så på juleaften bruker vi morgenen på en goood frokost, for så å sitte og se de faste programmene på tv denne dagen også, før vi alle sammen stresser masse for å rekke kirka mellom kl 2 og 3. Når vi kommer hjem er det middag som vi begynner å spise i det Sølvguttene ringer jula inn kl 5. Etter middag sitter vi KJEMPEmette og bare offer og akker oss. Er vi hos mamma tar hu oppvasken (vi unga får sjelden lov å hjelpe så mye til med akkurat den:P), mens er vi hos pappa hjelper vi alle til. Så er det tid for gavene! Etter det sitter vi og koser oss sammen og ser på film eller tv eller bare spiller spill eller snakker sammen. Første juledag har jeg noen ganger stikki i Hafjell grytidlig sammen med broder'n og stått på snowboard. 2. eller 3. juledag reiser vi til motsatt forelder og har islandsk julemiddag. Det beste med hele jula er at vi gjør alt sammen, at ingen stresser forferdelig mye, og at vi alle finner en måte å legge uenighetene våre bak oss, ihvertfall for noen dager.

I år kom jeg plutselig på at det ikke blir sånn allikevel... Hvis jeg har regna riktig på det, har jeg jobb fram til den 22. desember. Så reiser jeg ned igjen, og får heldigvis lille julaften og juleaften hjemme, men gleden blir nok kortvarig. 1.juledag må jeg bruke på å reise opp igjen til Ålesund fordi jeg skal på jobb 2. juledag på morningen. Forhåpentligvis kan jeg slå sammen begge jobbene mine slik at jeg kan jobbe meg ferdig i romjula og få nyttårsaften fri. På samme tid har jeg i grunn ikke lyst til det heller, for mens jeg er vant til å spise middag sammen med venner på nyttårsaften, så har dem som tradisjon her oppe å spise sammen med familien denne dagen. Burde i grunn ikke tenke så langt fram, men jeg kan ikke noe for at jeg begynner å sniffe litt på følelsen av at jeg trolig må spise middag aleine denne dagen... Vurderer nesten å ta på meg jobb for å slippe å sitte hjemme og stirre i veggen... Jaja, får se, finner alltid en ordning på det etterhvert!

Har virkelig jul og julestemninga forandra seg såpass mye de siste åra, eller er det bare det her som ligger i å bli voksen?

Buss er merkelige greier

I forrige uke fikk jeg et innfall om at jeg skulle prøve å være litt økonomisk og bittelittegranne miljøvennlig, og derfor bestemte jeg at min bedre halvdel skulle få lov til å ha bilen. Jeg tenkte som så at det ble bedre om hu skulle bruke den bare til og fra Moa før og etter praksis, mens jeg kunne ta bussen til skolen og evt jobb etterpå. For tiden kjører jeg min fars Volvo 240 fra 1990, og det er jo et kjent faktum at denne bilen absolutt ikke er billig i drift. Her snakker vi vel ca 70L tank, og 1.1L på mila på bykjøring. I bunn og grunn en grei tanke, men som med alt annet har jo dette også sine ulemper...
På søndag ble jeg litt lettere stressa da jeg satt på jobb i pausa og sjekka bussruter. På nett sto det at bussen jeg må ta ikke gikk på søndager. Eller det trodde ihvertfall jeg. Fant ut det i går at av en eller annen merkelig grunn sto mandag-fredag og lørdag fra vest på ei side, mandag-fredag og lørdag fra øst på ei anna side, og så av en eller annen merkelig grunn sto søndag for begge veier på egen side til sist. LATTERLIG!! :S Så da gikk jeg jo fra jobb når det så mildt sagt helvete ut, og det liker jeg ikke...
Allikevel, i går måtte jeg gjøre det igjen. Jeg måtte løpe som bare faen (fikk til og med et lite astmaanfall da jeg kom fram) for å rekke bussen, gikk fra jobb når det så VIRKELIG helvete ut, for å rekke den siste bussen til Moa på kvelden. Tenkte liksom at jeg skulle spare min bedre halvdel for å hente meg, med tanke på at hu reiste til praksis kvart på 7 i dag tidlig, men neiiida. Med tanke på at jeg egentlig måtte gå hjem fra Moa, valgte hu allikevel å hente meg. Fatter ikke at jeg er så heldig...<3 Jaja, eneste positive med det er at jeg sparte litt penger, for jeg betalte visst bare barnebillett på bussen, til tross for mine 21 år. Om det egentlig er så positivt veit jeg nå ikke, men velger nå å se på det sånn.
Og så igjen i dag tidlig. For det første sto jeg opp kl halv 7 først, men klarte allikevel å forsove meg til bussen min kvart på 9. Trodde faktisk ikke det skulle være fysisk mulig...! Jaja, når jeg endelig kom meg til bussen da, så var den forsinka, så jeg rakk AKKURAT å komme meg inn døra til forelesninga begynte.

Merkelige greier, hater bussen meg, eller er jeg bare uheldig?

Lei sa du?

Hei, og velkommen til Anitas lille "depp of the day". Det er den tiden på døgnet hvor jeg sitter for meg selv og hjernen jobber i høygir. Grunnen til at jeg velger å dele det med hele verden, er at jeg i grunn ikke tror det er så mange som gidder å lese bloggen min lenger, så på en måte føler jeg det her blir som å kaste en tanke ut i løse lufta. Kanskje leser noen det, kanskje ikke. Er litt på samme måte som når man har skutt noen og velger å kaste våpenet i elva. Det kan være at noen ved en slump finner det, men ellers finner man det ikke med mindre man faktisk leter, og da betyr det jo at man har litt interesse av å lese det allikevel. So here we go!

Hva handler altså dagens lille depp om? Joda, det er et fenomen jeg liker å kalle "indre uro". Jeg kan tenke meg at mange opplever denne indre uroen, men at ikke alle er like flinke til å sette ord på det, og at det derfor blir litt tabu og man forbinder det med noe man får medisiner for, på lik linje som angst. Når jeg tenker indre uro i denne sammenhengen tenker jeg på alle de små tingene man går og krangler med seg selv om gjennom en hel dag.
Eksempler:
- Man irriterer seg vettalaus over at samboeren heller velger å sitte på sofaen å slappe av fremfor å rydde ut av oppvaskmaskina, selv om man vet inderlig godt at på noen dager med masse skole og stress så trenger man den lille fritida der, og at det koster deg adskillig mindre energi å gjøre det selv enn å gå og irritere deg over det.
- Å bli fly forbanna på at noen maser på deg er et kjent fenomen. Det som gir den indre konflikten, er når du sier til et menneske "Du MÅ si ifra når jeg gjør sånn og sånn og ditten og datten", og at det er nettopp det personen gjør...
- Oppmerksomhet! En ganske morsom ting. Man vil jo gjerne ha all oppmerksomheten til sin bedre halvdel, samtidig som man gjerne vil at denne bedre halvdelen skal vie sin oppmerksomhet til andre ting. Hvordan i pokker klarer mennesker å balansere det der??
- Å bli kjempelei og sur fordi folk ikke hører på de gode rådene du gir er noe jeg ihvertfall er veldig flink på. I de tilfellene burde jeg kanskje bli bittelitt flinkere til å høre på hva folk sier til meg, for det er som regel akkurat de rådene jeg ikke valgte å følge som jeg står og gir videre...

Agh, slike indre konflikter er MAX plagsomme. Jeg må ærlig innrømme av jeg virkelig intenst HATER de tidene på dagen hvor jeg blir sittende sånn og tenke. Dagen blir liksom ganske ødelagt av det, og i bunn og grunn så kan jo det forhindres av litt rasjonell tankegang. Er så useriøst at det skal være så forbanna vanskelig...

Jeg ønsker å spørre etter deg uten å kreve deg

kritisere deg uten å bebreide deg

hjelpe deg uten å ydmyke deg

Jeg ønsker å elske deg uten å klamre meg til deg

verdsette deg uten å vurdere deg

være sammen med deg uten å invadere deg

<3

- Ukjent

Long time, no see?

Jadda jadda, nå er det jo dager og måneder siden jeg var inne her sist, så nå var det vel nesten på tide med et nytt innlegg!
Grunnene til at jeg ikke har skrevet noe på så lenge er egentlig litt idiotiske:
1. Jobb og praksis tar visst litt mer av tiden min enn jeg egentlig helt liker å innrømme
2. Etter at pc'en min ble stjålet (*tåpelig*) har jeg vært avhengig av Chanielle sin, og da er det jo ikke helt bra å sitte så lenge og skrive

Så jaaada, hva har skjedd siden sist gang? Vel, for det første har jeg flyttet på meg!! Nå bor jeg ikke lenger i byen, og bor heller ikke alene, men sammen med min nydelige kjæreste<3 I tillegg har jeg vært i praksis, og skal være her i en uke til, og har sånn ca i grunn fått meg en ekstra jobb! Så da er vi oppe i 3 stk=) I tillegg har jeg fått meg en ny pc som min kjære har vært så grei og fiksa til meg! Så når jeg kommer hjem i dag har jeg forhåpentligvis min egne lille mini-pc som jeg kan bruke. Da blir det MASSE mer skriblerier! *yeey*

Siden jeg gleder meg til å komme hjem, er det nå logisk at jeg ikke er hjemme enda. Hvor er jeg? Jeg er på praksisplassen min som jeg er så glad i. Jeg gikk av vakt for 45min siden når jeg ser på klokka, så skulle vel i grunn egentlig ha kommet meg vekk herfra for lengst. Misforstå meg rett, jeg er glad i den plassen her, men ikke SÅ glad! Jeg sitter og venter på min bedre halvdel som skal komme og hente meg etter å ha fiksa pc'en min!! :D Så gleder meg masse til ganske mye egentlig, det her blir bra!! ;)

Og da begynte jeg å bli litt småtrøtt over å sitte foran den skjermen her, så jeg tror jeg tar kvelden herfra nå jeg! Det kommer ihvertfall mer etterhvert=)

God natt alle sammen!

Syk sa du?

Ugh bugh, jeg som trodde jeg skulle komme meg igjennom den siste delen av året etter siste forkjølelse uten det snev av sykdom. Dessverre kan det virke som at jeg har gjort et eller annet forferdelig slemt mot verden, for gudene ser ut til å ville straffe meg. Jeg har nå etter 2 dager med lettere snufsing og masing fra min mor og min bedre halvdel, innrømmet at jeg kanskje er bittelittegranne syk. Selv liker jeg å se på det som pollenallergi som det snakkes om i VG i dag, til tross for at jeg ikke har fått påvist denne typen allergi i mitt system. Når det er såpass mye av det er jo mulighet for at vi som i bunn og grunn ikke eier det snev av intoleranse mot det kan reagere litt også, eller hva?
Jaja, uansett hva det her skulle vise seg å være, så håper jeg bare dypt og inderlig at jeg ikke smitter min bedre halvdel av 2 veldig gode grunner:
1. Hun reiser til Syden om 5 dager, og fortjener ikke å være syk i det hele tatt, spesielt ikke på ferie sånn
2. Hun sa at hvis jeg smitta henne, så kom hun til å drepe meg. Det er vel en ålreit grunn for ikke å ville smitte noenm, sant?

Jeg tror i bunn og grunn jeg kan takke min mor og min kjære bestemor for dette snevet av forkjølelse/pollenallergien som jeg har pådratt meg. Begge to har snufsa i over ei uke nå, og begge har vært til legen og fått antibiotika for det. I tillegg har broren min fått lide litt av det også, men samtidig som jeg syns litt synd på han, så morer det meg litt også. Grunnen til det er at gutten gjør så mye rart når han blir litt syk. Det kan for eksempel være å gå frivillig ned fra Fjellstua på eget initiativ, mens resten av familien kjørte bil. Det skjer en gang i århundret ca, noe som gjør det uhyre spennende og morsomt. Angrer virkelig på at jeg ikke tok bilde da vi traff han like ved Smutten.
De som kjenner meg tenker kanskje "Hva søren gjør broren din i Ålesund?". Vel, forklaringen er enkel: Min kjære mor, bror, bestemor og bestefar bestemte seg for å kjøre med meg oppover til Ålesund fra Jessheim, ta inn 2 netter på hotell og kjøre veien om Geiranger ned igjen. Veldig turist-fakter over den turen her, men jeg bruker det som unnskyldning at mine besteforeldre er fra Island, min mor er opptatt av at alle skal ha det gøy, og min kjære lillebror kommer seg ut altfor lite. Så det blir nok en fin tur, jeg tviler ikke et sekund!

Nei, nå får jeg vel nesten runde av. Planen videre for dagen er å ligge i senga og velte meg i selvmedlidenhet, håpe dem ikke ringer fra jobb og sier dem trenger meg, og vente på at min bedre halvdel skal komme hjem fra jobb.
Men dagen er fin og kvelden er ennå ung, så kos dere masse videre, folkens! ;)

GPS sa du? Ikke faen!

Jessda, det her er da min lille protest mot denne søte lille saken mange har i bilene sine nå, kalt GPS. En gang i tiden var jeg ganske overbevist om at denne lille saken visste veien ganske mye bedre enn alle andre, og at denne var til STOR hjelp for mennesker som meg som eier absolutt null retningssans. Etter den lille bilturen som jeg fikk meg her om dagen er jeg da ikke lenger av samme oppfatning. Her er grunnen til det:


Den røde streken er for det meste motorvei med 100-80 km/t, og den veien jeg egentlig skulle kjørt fra søsteren min i Oslo og hjem til mamma'n min på Jessheim. Denne turen skulle egentlig ta ca 45 minutter.
Den gule streken derimot, er veien som min kjære GPS viste meg til. Den går ca til Hønefoss, Gran og litt sånn diverse, gjennom en hel masse småveier med 30-50 km/t, for så å gå igjennom bommen mot flyplassen som koster 30 kr. Så går den ENDELIG til Jessheim etter mye pes. Denne turen tok 2 timer og 15 minutter. Litt forskjell kanskje?
Du tenker kanskje: Hvorfor snudde hu ikke bare og kjørte andre veien? Vel, jeg sier at det finnes mange mennesker som har bedre peiling enn GPS'en. Jeg er dessverre ikke en av dem. Jeg eier ikke retningssans som sagt, og jeg får lettere panikk av å kjøre i byen. Sist gang jeg kjørte i byen uten å ha en person i bilen som er GODT kjent i byen, ble jeg sittende like utafor ei legevakt et sted i byen og gråte som en liten unge fordi jeg ikke fant veien ut. Lite kult, og noe jeg har absolutt null planer om å oppleve igjen. Så ja, derfor valgte jeg å fortsette istedet for å snu.
Uansett, klok av skade har jeg blitt: Aldri kjør på ukjente veier uten å enten ha kart, veibeskrivelse, eller kjentfolk på stand-by på telefon.

Aafk-Rosenborg og 90% vellykket fredag

Aafk - Rosenborg på Color Line Stadion kl 18.00 i dag
PLEASE MISS IT!!

Jeg elsker sportsånden i denne byen, og at alt blir pyntet med klare blå og oransje farger de dagene det er kamp. Allikevel, det jeg ikke liker er at det betyr så SJUUUKT mye å gjøre på jobb!! Da jeg fortalte noen at jeg skulle på jobb i dag, fikk jeg i kommentar "Åh, huffameg, gru deg, dere får MYE å gjøre!!" Vanligvis ville jeg likt det, men siden gårsdagen ble kun 90 % vellykket, og de siste 10 % var ganske tellende for tilstanden i hodet mitt, så liker jeg det ikke i det hele tatt...

Så, hva var det egentlig som skjedde i går? Joda, for det første var det strålende sol! Og etter at jeg hadde kommet meg hjem etter å ha kjørt Chanielle til eksamen, fikk jeg en meget uventet telefon fra ene romkameraten min i militæret. Hun sa "Hei bø! Jeg er i Ålesund nå jeg!" Hun bor egentlig her hvis dere lurte, men flyttet til Elverum da jeg flyttet hit. Da var det ihvertfall bare å hive seg rundt, løpe ned på Stuen og treffe dette herlige kvinnfolket jeg ikke har sett på ca 10 måneder!! Det var utrolig herlig, har savnet henne så masse!!
Klokken 2 var det da tid for å hente Chanielle etter eksamen. Jeg har ikke ord for hvor stolt jeg er av jenta mi, som klarte å få 4 på muntlig eksamen i historie, til temaet "Imperialisme og avkolonisering". *stoltere enn stoltest* Etter en vellykket feiring med middag på Egon dro vi til Brattvåg en kjapp tur, før turen bare videre til Longva (hvis jeg ikke tar heeelt feil, har nada retningssans eller peiling på slike steder) hvor Brattvåg skulle spille kamp mot HaNo. Stillinga endte 3-0 til Brattvåg! *jiippiiii!!!!* Aldri før har jeg engasjert meg for fotball, men jeg må nok dessverre innrømme at jeg har blitt det nå. Klarte hverken å holde kjeft eller sitte i ro under kampen, og tro det eller ei: Det er veldig ulikt meg. Ihvertfall når det kommer til fotball.
Eneste litt negative som var her var at eksamenskarakterene for "Medisinske og naturvitenskapelige emner II" ble lagt ut mens vi var på kampen... Jaja, intet å gjøre med det!

Ugh bugh, da er det på tide å stikke på jobb.... Overlever jeg dette da? *please save me*

Intenst hat!

Dager som det her er rett og slett de verste dagene man kan tenke seg, et seriøst intenst hat. Det her er absolutt verre enn 14-timers-jobb-dag-med-diverse-plikter-i-tillegg-dager, og verre enn dagen før oppkjøring hvor du halvveis dør av nervøsitet. Jeg snakker om den dagen hvor man sitter og venter i spenning på eksamenskarakter på en eksamen man hadde for 3 uker siden, og samtidig er kjempespent på hvordan det går med kjæresten som har sittet og ni-lest historie til muntlig eksamen i 2 hele dager. Det er seriøst det absolutt verste...
Ikke nok med det at man må vente så innmari lenge. Det helt verste med akkurat den delen ihvertfall, er at etter at hu da har pugga og pugga og pugga den framføringa sånn at alt skal sitte, får hu vite at framføringa skal være 5 minutter kortere enn først antatt, først nå, 3 timer før hu skal inn. *grøss* Da fikk jeg virkelig intenst vondt innvendig... Forhåpentligvis ordner det seg allikevel da, jeg har ihvertfall troa! <3
Min egen karakter og hvordan det gikk med den eksamenen er jeg derimot litt skeptisk til... Vi snakker eksamen i "Medisinske og naturvitenskapelige emner II: Farmakologi, sykdomslære, psykiatri osv". Jeg har faktisk ikke den fjerneste anelse om hvordan det gikk, om jeg i det hele tatt står eller kan våge å håpe på en D. Jeg aner faktisk ikke... Eneste jeg veit er at jeg slett ikke har gjort det bra, så noen A satser jeg absolutt ikke på! Karakterene skal visstnok ligge ute på nett fra kl 12, men allerede har jeg vært inne og sjekka ca 4 ganger fra jeg kom inn døra for 20minutter sida. Stressa, jeg? Nei hørt sånn tull a gitt...!!
Jeg burde ha lært meg innen nå at stress absolutt ikke fører noen vei, men neida, så smart skal jeg ikke skryte på meg å være!! Har jo da sitti i 20 minutter og trykka rundt etter den karakteren min, og hva finner jeg? Joda, det er noe tull der inne som gjorde meg heftig usikker på om jeg har bestått medikamentregningseksamen allikevel!! Herregud, her snakker vi virkelig angst og indre uro... *stressatiltusen*
Snakka med han pokkers karen på studentinformasjonen nå da, for å finne ut av den medikamentregningsgreia, og var absolutt dum nok til å spørre "Når kommer karakteren for eksamen 29. mai ut?". Svaret jeg fikk ga meg magekrampe... "Den står ute, og der står det dessverre stryk." Jeg håper jeg hørte feil... *håpehåpehåpehåpe*

For litt avslapning da, så satte jeg meg inne på kvasir.no og søkte på det første ordet som falt meg inn i bildesøk. Ordet ble da "angst" og jeg fikk et av de søteste resultatene noensinne!!Det høres kanskje litt dumt ut, men det gjorde faktisk dagen min ganske mye bedre, for nå sitter jeg og har antydning til et smil i munnvikene. Hvem vet, kanskje dagen her kan ende bra, alt anna til tross?

Muntlig eksamen i historie

Til vanlig ville jeg jublet om jeg hadde fått høre den setninga her, men ikke i dag. Det er 3 ganske greie årsaker til den:



1. Det er ikke jeg som skal ha den, men Chanielle

2. Man har ikke lenger eksamen etter gamlemåten hvor man leser hele boka, men etter nymåten hvor man får et tema, skal lage problemstilling, og så svare på den

3. Jeg er seriøst kjempeøm i ræva etter å ha sitti og jobba med detta dritet i omtrent hele dag fra kl 10 i dag tidlig



I tillegg begynner jeg å bli temmelig firkanta i øya, sida jeg har fått sitte på pc'en og prøve å finne stoff. Misforstå meg rett, jeg elsker å hjelpe til, og digger jo faget. Eneste problemet er bare at jeg føler jeg kjører den oppgava her så ufattelig heftig rett på trynet... Føler jeg misforstår absolutt alt i dag, og at jeg har helt mista alt som heter logisk sans. Det suger. Max.



Men i morgen er en ny dag, og da er vi et steg nærmere ferie begge to! Det blir bra, så sykt inderlig bra... *gleder meg til freddan* <3

Dobbeltmoralen lenge leve!

Jadda jadda... Plutselig med et tok dagen en drastisk vending... Jeg gikk fra å glede meg masse til å reise hjem til Gjøvik til å nesten ikke ha lyst til å være borte herfra... Slik burde det ikke vært... Stemmer ikke det? Derfor sier jeg "Dobbeltmoralen lenge leve!" siden den er grunnen til at jeg i grunn ikke har lyst til å reise nedover. Når noen får deg til å love å reservere deg for det mennesket, så antar man at det samme gjelder tilbake, sant? Vel, har funnet ut at slik gjelder det ikke for alle... Den stakk virkelig dypt, og sitter veldig fast... Man skulle tro at 9 år hadde mer å si enn som så... Og alt fordi man ikke har guts til å si nettopp det man meiner... Mulig jeg er meget kravstor som syns jeg hadde fortjent sannheten, men nå er nå verden en gang slik. Jeg skulle bare ønske det ikke var det...

Jeg savner deg, og vil ha deg her, snakke med deg, le med deg, slik som før.

Dessverre vet vi begge at vi ikke kan gå tilbake til slik ting var før.

Vi er for "voksne" for det nå.

Vi må leve våre voksne liv, og tilpasse alt etter det.

Allikevel skulle jeg ønske det gikk.

Jeg savner deg, og vil ha deg her, snakke med deg, le med deg, slik som før...

FERIE!!

Får ikke sagt det nok: JOGGU ER DET DEILIG MED FERIE!!! Har gått og halvveis sunget det for meg selv i hele dag, og kommer sikkert til å gjøre det fram til jobb i mårra, da tar jeg nok en pause. Sjansen er stor for at jeg begynner på igjen etterpå, så da blir det bare pause. Merk: Jeg har ikke ferie fra jobb, bare skole. Totalt helt 100% ferie fra ALT har jeg fra 21. juli til 30. juli eller så. Ikke så lenge, men deilig blir det!

Siste dagen på skolen i dag var rett og slett deilig. Mye moro man opplevde da gitt! Som f.eks. lærte jeg at jeg suger max balle i å ta blodprøve. Ihvertfall på dokke, håper det blir bedre på et virkelig menneske. Allikevel syns jeg virkelig synd på det stakkars vesenet som blir mitt første, andre, tredje, fjerde og femte offer. *grøss* Jaja, kanskje jeg er veldig heldig og får lov å komme inn på det rommet der og prøve å ta mer prøver. Jeg kan ihvertfall absolutt trenge den læringa jeg kan få.

Resten av denne måneden her blir littegranne merkelig, og det er det en GOD grunn til: Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal gi kjæresten min i bursdagsgave! Har liksom planlagt så mange forskjellige ting, i tilfelle den ene ikke går i orden, og har egentlig lyst til å gi alt, men så er problemet: De omlag 5000kr har jeg ikke helt tilgjengelig akkurat nå... Så hvordan i satan løser man et slikt problem?? Suger så ufattelig på det her... *flau*

Apropos å suge: En annen ting jeg har nada tak på er stil. Det er noe jeg eier absolutt null av. Jeg hiver i bunn og grunn på meg det første og beste som føles behagelig, tenker sjelden gjennom hva jeg går med. I bunn og grunn så er vel det kanskje en slags type stil? Jaja, jeg suger i det uansett.

Tiril reiste fra meg i dag!! *gråte en skvett* Det var skikkelig max trist. Hu blir borte heeeele sommeren, helt fram til august, og det er lenge det!!
Kjære Tiril, du er min VG: Dagen er ikke helt den samme uten. Og heller ikke byen vår<3 Gleder meg til MASSE Tiril-tid til høsten!! *yeeeey*

Nå er det snart tid for en rolig kveld sammen med Chanielle♥ Det blir bra!! *lykkelig*

Jentebølgen

Her har du et helt fantastisk fenomen: Jentebølgen. En gang i året samles alle mulige kvinner, damer, jenter, kjerringer, koner, mødre, døtre, søstre osv i alle aldre, og løper eller går en distanse på 5 km. I år gikk dette løpet av stabelen i Ålesund 11. juni, altså i dag.
Vanligvis syns jeg slike arrangementer er uhyre koselige og interessante, men i dag må jeg dessverre si det ble litt mye. Var så utrolig heldig å jobbe i dag, og fikk et sånn temmelig heftig flashback til den ekstreme julebordssesongen. Vi hadde så hinsides masse folk i restauranten, at til og med jeg, en helt overivrig menneskeliker, fikk litt lettere klaus. Heldigvis varte ikke det her så innmari lenge av gangen da, og med slike koselige mennesker jeg er så heldig å jobbe sammen med så gikk det veldig bra i grunn<3 Jeg har absolutt en av tidenes beste arbeidsplasser, helt sant.

Til tross for at klokken nå har blitt ganske mye, og jeg skal opp ganske tidlig i mårra, så kan jeg ikke noe for at jeg på merkelig vis blir trukket mot pc'en og blogg og musikk og youtube. Som en kombinasjon av de to siste ramlet jeg da (igjen) innom denne videoen som jeg har sett ca 20 ganger allerede, og som jeg enda ikke er lei. Får syyykt lyst til å gjøre det samme som disse folka i grunn. Hadde nok trolig gjort det etterhvert også, om jeg hadde hatt en slik jobb. Heldigvis har jeg en HERLIG jobb, så jeg vil faktisk jobb. Det er digg det<3>

Eksamen!

Dagens absolutt gledeligste nyhet:

JEG STO PÅ MEDIKAMENTREGNINGSEKSAMENEN MIN I DAG!!

Noe som betyr at jeg da har ferie etter siste labdag på skolen på fredag. Herlig!!
Siden jeg har vært så dyktig da (må jo skryte litt, til tross for at det var andre forsøket) så har jeg bestemt at dagen skal feires! Det ble taco til middag i dag (Tusen takk, Chanielle♥) og så skal jeg stikke og se fotballkamp sammen med Tor-André. Det her blir så bra!! *juble*

Kommer tilbake med resultatet etter kampen. Me lages!

Fotball

Ok, jeg legger meg flat og tilstår: Jeg har en liten forkjærlighet for jenter som spiller fotball. Spesielt hvis dem er flinke til det! Derfor har jeg bytta bort onsdagen min på jobb slik at jeg skal kunne se kamp som Chanielle skal spille! Trolig ihvertfall, kamp skal sees uansett, bare veeeldig stor bonus om hun er med og spiller! *glede meg*
Siden temaet og foreleser forandret seg til litt mindre interessante emner, så er det veldig lett og falle litt bort og forville seg inne på youtube, slik jeg gjorde nå. Der fant jeg (etter tips fra Maria) denne SYKT stilige videoen. Er det MUUULIG å ha så god ballkontroll?? *imponert og lettere andpusten*

Skole med Maria!

Da var det igjen mandag, og starten på ei ny uke med nye muligheter! Akkurat nå sitter jeg på skolen og skal egentlig følge med i forelesningen som for øyeblikket handler om blodprøver og blodprøvetaking. Temaet er nok ganske interessant, men dessverre ikke interessant nok når man leser så mye forferdelig på VG-nett om både en 15-åring som ikke får oppleve sin siste skoledag på ungdomskolen, eller at å høre om tilstanden til de omkomne etter AirFrance-ulykken vil være følelsesmessig skadelig for de pårørende. Da blir det logisk nok litt vanskelig å konsentrere seg om blodprøver og analyse av disse.
Som om disse nyhetene ikke skulle være nok, så har jeg da et halvgalt menneske ved siden av meg ved navn Maria. Denne kjære vennen min har hatt nok ei utrolig interessant helg, og det er jo umulig å fokusere på noe som helst annet når man sitter og skal prøve å fordøye alt denne jenta har opplevd. Jeg blir like imponert hver eneste mandag når jeg hører om helga hennes. Som hun selv ville sagt det så pent: Det er veldig givende.

Denne helga har jeg tilbragt hos Chanielle i Brattvåg! Det var (igjen) veldig givende. (Ja, dette er visst offisielt det nye ordet) Vi var ute på lørdag, noe som var SYKT moro! Tidlig hjem og slappe av, ikke å forakte det! *koooos* Og så på søndag var vi ute en tur og spilte sand-fotball med folket, og da kom sangen som har satt seg litt for hardt på hjernen min. *smile og grøsse om en annen*


I dag så er det skole fram til 2, og så jobb, og så Brattvåg igjen!! *gleder meg*

Klarte jo faktisk å glemme å gratulere Frode med dagen da, det var jo ikke meininga... Sendte melding i går (par dager for seint, men ja) men tar det igjen! Gratulerer så mye med dagen, Frode!!! *klappeklappeogklemme*
Det samme gjelder dessverre også Tirils kjære, Tore. Gratulerer så mye med dagen, Tore!! Håper du hadde en fin dag=)

Da er det vel kanskje lurt å prøve å følge med? Kanskje det kanskje...*filosofiskogflittig*

Tøffelhelt

Dette er en hyllest til alle verdens tøffelhelter, store som små, gutter som jenter, gift eller ikke gift. DERE FORTJENER MEDALJE!!
Sitter i førstehjelpsforelesning nå, og irriterer meg i grunn grenseløst over min kjære sidekompanjong Maria, som er en av disse modige sjeler vi kaller tøfler. Heldigvis for henne, er min kjære Maria en tøff tøffel! Det til tross for at Monica sa at hun kun kjenner Maria som "en sånn fluffy myk foret ulltøffel".
I anledning min hyllest fant jeg ut at jeg skulle stikke på youtube og søke på "tøffelhelt" og se hva jeg fikk opp da. Resultatet var denne søte lille videoen:



Jeg er så imponert over disse menneskene, som så uten tanker i det hele tatt følger sin "bedre" halvdel gjennom godt og (for det meste) vondt, og som så idiotisk ikke lar noe komme i veien for at deres kjære skal ha det godt. Dette altså til tross for den mentale alderen til denne "kjære", eller hvor ufattelig latterlig mye dumt dette mennesket klarer å si. Som f.eks. at "du kan ikke bli venn med hu, fordi hu likte meg best først, så du kan ikke ta hu", som oftest etterfulgt av en liten skvett med tårer. I noen tilfeller fra begge sider, men heldigvis er det ikke alltid en breakdown fra tøffelens side. Som Maria sa det så bra: "Jeg hadde en liten løk-down." Så til alle dere tøffelhelter der ute:

I salute you and bow in respect

Tantes deilige melkesuppe

Da satt jeg altså her i Brattvåg (stedet i mitt hjerte<3) og venter på at Chanielle skal bli ferdig på trening. Med andre ord: Jeg kjeder livskiten av meg! Og hva gjør man da? Jo, man skriver blogg!

Dagens innlegg har jeg bestemt meg for å dedikere til min kjære tantes ufattelig deilige melkesuppe!! Jeg er et ikke-suppespisende menneske, så for at jeg skal si at det er godt så er det faktisk rådeilig, helt seriøst. I dag klarte jeg altså ikke å holde meg lenger, og måtte bare sende melding til kusina mi for oppskrifta.
Denne suppa er anbefalt alle å smake!!! Etter at jeg har prøvd å lage den enten i morgen eller torsdag, så kommer bilde, anmeldelser og nytt på hvordan det gikk fra det store kjøkken-geniet *hopperundtogpekepåmegmegmegmegmeg*


Slik lager man altså Melkesuppe:

5 dl melk
ca 1 ts vaniljesukker
1,5 ss semule gryn

Kok opp melk, strø litt vaniljesukker oppi, tilsett semulegryn og smak til med vaniljesukker.


Så ufattelig simpelt, at til og med jeg kan klare det!! Tror jeg kanskje skal prøve meg på den i mårra gitt! *gledemegmasse*

Tidligere i dag var jeg på kamp mellom Brattvåg og Spjelkavik, J14 tror jeg det var. Stillinga ble 5-3 til Spjelkavik, noe jeg mener var ganske fortjent med tanke på hvor ufattelig motiverende trener og assistent-trener dem hadde. *smileoglemasseformegselv*

Og så er det ganske viktig at jeg ikke glemmer det viktige som skjer i mårra: Pappa'n min blir 67 år gammel!! *jippiiii* Skulle nok gå fint å huske det, for er ikke så ille på datoer og sånn i grunn. Det som er verre er: Hva gir man pappa'n sin i bursdagsgave på hans 67ende bursdag??

Hvis noen har forslag så tas de imot med stor takk!!

Kuleste sangen ever!!

Fikk en link av Tor-André i dag, trodde seriøst jeg skulle døøøøø!!!

Syyykt stilig sang, tror jeg kommer til å synge på denne resten av dagen mens jeg driver og suller her hjemme med oppvask og greier. *moromoro*

Heia Aafk!! ^^

Eksamensmappe-stress

Ugh-bugh, eksamensmappe... STRESS!! Har i grunn fri i dag, så behøver i grunn ikke å begynne før i mårra med jobbinga. Samtidig da, jobber jeg med det i dag, når jeg ikke har NOE annet å gjøre, og sparer med for arbeid resten av uka.... Agh, dilemma!!! Er det ingen som kan hjelpe meg da??? Ikke med mappene, for det vil jeg faktisk gjøre selv, men vil veldig gjerne bare ha hjelp til å bestemme meg!!

Dagens: På oppfordring fra meg så har Tor-André (min bedre halvdels fetter) fått seg blogg! Sjekk den ut her. Den er kun på begynnerstadiet, men det kommer seg!! *applaus*

Da tror jeg at jeg har bestemt meg! Ihvertfall sånn halvveis. Jeg skal legge meg i badekaret nå, lese "Mord i Prestegården" av Agatha Christie, og prøve å finne ut hva jeg skal gjøre i dag!

Shallabais, peeps!

HELG HELG HELG HELG HELG!!

Da var enda en helg overstått, og livet er FANTASTISK!!

Hmmmm... Når jeg tenker meg om er det sååå mange ting som er feil ved akkurat den setninga der... Det verste er at det faktisk stemmer. Jeg gleda meg masse til den helga her, men nå som den er ferdig gleder jeg meg til å begynne på uka og eksamensmappejobbing for alvor. "Hva skjer med verden?" tenker du kanskje. Jo, nå skal du høre!

I helga så fikk jeg ordna bilen! Eller nesten ihvertfall. Nå drar den ihvertfall i oppoverbakkene på både 1., 2., 3. og i blant til og med 4. og 5. gir! Det har den ikke gjort sida januar omtrent tror jeg, så det er jo bra. Som jeg sa til mamma'n min tidligere i dag: Den har gått fra influensa til en mild forkjølelse. Er fremdeles litt syk, men funker nå! Så nå gjenstår det bare å skifte coil-ledningene (ja, jeg veit faktisk hva det er!), og så er den forhåpentligvis KJEMPEBRA!! :D

Feira bursdagen til Agnethe og Gry på fredag, noe som var helt sykt moro!! Traff så mye interessante folk, og vant en diskusjon med en kar om hvem av oss som hadde den fineste dama *var det jeg visste!*
Så på lørdag var jeg i Brattvåg hos min bedre halvdel og i grunn egentlig bare kosa meg hele dagen sammen med hu og fetteren hennes, og på ettermiddagen var det grillings sammen med familien hennes. Det var kjempekoselig faktisk, med det unntak at jeg merka hvor mye jeg savner min egen familie...<3
Og så på kvelden var det liten sammekomst hos Agnethe. Koselig! Ble seint, men ja, koselig!
I dag var det jobb kl 2 til 11. Så nå er jeg i grunn ganske glad for at helga er over, og det er på tide å begynne på uka!! :)

Men da var det natt!!
*^*God natt*^*

Så en pen liten underholdende video fra youtube som har moret meg i mang en trist stund! Fiiin avslutning på kvelden!

GRATULERER MED DAGEN!!

Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse så for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av hjertet alle gode ting
og si meg så, hva vil du mere? Gratulere!

Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem du vil ta!
Dans en liten dans med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss så gla'
og en av oss skal bli den neste - til å feste!

GO' JINT'N GRY OG AGNETHE HAR BURSDAG I DAG!!!

I kveld blir det nok moro, for i kveld skal vi ut!! Håper jeg ihvertfall... Er litt økonomisk trang inne i bildet akkurat nå grunnet innkjøp av bildel, men satser på at det ordner seg på en eller annen måte!! :) Jaja, ihvertfall, uansett, eksamen først! *grøss* Har ikke fått med meg halvparten av hva jeg skal lese på... Jaja, vi får ta det som det kommer, begynner jeg å gråte så begynner jeg å gråte! ;)

SKUFFAAAAA!!!

Som alle sikkert har fått med seg nå, så blir altså MGP-finalen 2010 holdt i Oslo-området... *bombe* Jaja, samma søren, dit SKAL jeg!!! Har fått med meg en pen liten gjeng som har planer om å holde meg med selskap der, så det her blir BRA!!

Skal sies at jeg i dag har tilegnet meg en stor og god dose (i grunn unyttig) informasjon, til tross for at klokka ikke er mer enn litt over halv 1 om dagen!

1: Man kan komme langt bare ved å klare å ordlegge seg riktig på papiret!
2: Ålesund har et tilsynskontor for Arbeidstilsynet
3: Det finnes en gate i Ålesund som har det morsomme navnet Retirovegen
4: Å bytte coil på bilen består visstnok i grunn bare av en klips og to skruer, så i teorien burde jeg klare det selv
5: Man vekker veldig oppmerksomhet når man går inn på Mekonomen litt pent kledd og i høye hæler og spør etter bildeler som om man har peiling

Nå skal jeg kose meg MASSE med islandsk godteri *hopperundtogjubleigledesrus* så vi snakkes nok etterhvert når jeg kommer meg ned igjen på jorda!

Íslenskt sælgæti er nammi-nammi!!

MGP til Lillehammer? JEPP JEPP!!

Ok, for å få én ting på det tørre: Ja, jeg er Ålesunds-patriot, men akkurat MGP er hellig, derfor stemte jeg LILLEHAMMER!! Hvorfor? Jo, nå skal du høre: Hvis MGP til neste år kommer til Lillehammer, vil det si at Gjøvik kommer til å hjelpe til, og planen var jo for meg og noen fler å reise til MGP-finalen, og da kan vi bo på Gjøvik hos familien min. Samtidig, så glad jeg er i å kjøre i masse kø, omkjøringer, masse folk og styr, så kommer jeg til å holde meg her i byen (mitt kjære hjem Ålebyyyy<3) style="font-weight: bold;">SÅ STEM LILLEHAMMER, FOLKENS!! :D

Så hvis du har lyst til å unngå alt bråk og stress og mas med trafikken i byen din i sammenheng med MGP, så gå inn her og stem Lillehammer som arrangør-by!! Detta blir bra:)


Og så til ukas event: BURSDAGEN TIL GULLJENTENE GRY OG AGNETHE!! Det blir så syyyykt bra!! Har gleda meg til den fredagen her i over en måned nå, skal bli så gøy!! Har store planer om å prøve å få tak i kameraet mitt innen da, og ta MASSE bilder, for det BLIR en fin dag, samma søren åssen været er, eller åssen selskapet er, for her snakker vi
*TIDENES SUPERTRIO SKAL UT OG EIE BYEN!*
Så bra blir det, uansett! Gleder meg;)


Sangen som har satt seg på hjernen min, og som fikk meg til å gråte første gangen jeg hørte den kl 3 om natta på tv. *elsk*

Nye muligheter!

Nå har jeg ikke vært her inne så ufattelig mye, mye grunnet frustrasjon over at jeg ikke skjønte detta her. Det skal det så absolutt bli en forandring på! Jeg var nemlig smart nok til å spørre en kar som kan det her om hjelp, og han gadd faktisk å fortelle meg hvordan jeg skulle gjøre det her! Så tusen takk, Frode Myklebust, jeg er deg evig takknemlig!!

Da fikk jeg forslag om å gjøre noen forandringer, og disse har jeg store planer om å prøve å følge!

I går, den 11. mai 2009 ble min gode venn, Maria Angela Vatnehol 21 år! Jeg følte meg ganske flink da, for jeg bakte faktisk kake!! Tro det eller ei, ja, jeg mikset røra, ordna forma, satte den i ovnen, tok den ut, fiksa glasur og pyntet. Det er i grunn ikke det helt største, det mest imponerende med alt dette, er at jeg gjorde det HELT UTEN SKADE PÅ NOEN MÅTE!! I tillegg er faktisk kjøkkenet mitt helt fremdeles, og det syns jeg er en seriøs bragd. *stolt*
Seee, ser den ikke bra ut?? Må ærlig innrømme at jeg er ganske stolt av resultatet.
Hvis dere lurer, kaka var faktisk SVINGOD!


I tillegg hadde jeg en ganske morsom dag her om dagen, rettere sagt på fredag. Etter å ha head-hunta frisørlærlingen som klipte meg sist i noen dager, fikk jeg endelig satt meg i frisørstolen foran henne. Etter en lettere traumatisk opplevelse i barndommen min som omhandler frisører, har jeg mistet all tillit til disse. *grøss* Denne tilliten gjelder heldigvis ikke fisørlærlinger da, som jeg virkelig elsker fordi dem spør så utrolig mye! Nå skal det sies at jeg har såpass tro på lærling Camilla som har klippet meg, at hun ikke behøver å spørre selv om hu gjør det. HU ER GO'!! Resultatet av denne opplevelsen ser dere her -->
De fleste kommentarene på håret gikk på "Åååh, så søt du er!!", noe jeg ikke kan fatte og begripe, men kjempekoselig da!!
Uansett, den absolutt kuleste kommentaren sto kjære Frode for: "Nå var du nesten skam-deilig!" Jeg trodde i grunn seriøst at jeg skulle dø av latter da jeg hørte det her. *moro moro*

En annen ganske morsom ting som jeg fant ut av denne dagen var at min læremester (les: Frode) visstnok har hatt et godt øye for min bedre halvdel Chanielle en gang i tida. UFATTELIG GØY!! *smiiiile*

Nå må jeg nesten slutte å skrive, for jeg skal faktisk ut og shoppe. Tro det eller ei, selv om jeg misliker dette fenomenet når det gjelder meg selv (kan godt dilte etter venninner som en kar og bære poser, null stress!), så fant jeg ut at jeg ikke har noe å ha på meg på 17. mai. Er så glad i tradisjoner je amma, så skal liksom pynte meg litt denne dagen. Så vi får se hvordan det går!

Ting jeg har bestemt meg for å gjøre før jeg dør:
- Lære meg å spille gitar
- Lære meg å organisere papirene mine *grøss*
- Lære meg å synge
- Bli fint brun!
- Ha en HEIDUNDRANES syden-ferie med venner
- Begynne å trene fotball *fotballtrening i Brattvåg i dag kanskje*
- Bli sykepleier
- Se filmen "The guardian"

Jessda, so long, folkens!



Btw Frode, jeg tror faktisk jeg klarte den greia med bildene!!! *jippiiii*
Tusen takk, o store læremester!

Jolene, I'm begging of you, please don't take my man

For en merkverdig, litt morsom dag det her har vært, og sikkert kommer til å fortsette som det her den lille tida det er igjen av dagen! Hittil i dag så har jeg opplevd mye moro, blant annet å sykle ut til høgskolen på en sykkel uten bakbrems (og fått tidenes ømmeste bakende av et syyykt vondt sete!), å faktisk sette meg ned for å se fotballkamp Aafk-Molde (selv om jeg sovna 38min uti kampen), å få hekta på en sang som Dolly Partons Jolene, og jeg har faktisk til og med klart å bli provosert og lettere engasjert i partipolitikk! Det er slett ikke dårlig til meg å være altså!
I tillegg gleder jeg meg MASSE til å få lønn den nærmeste framtid, for jeg har faktisk jobba endel, så jeg tror jeg får endel utbetalt til sammen denne måneden her! Allikevel ser det ut til at jeg kommer til å sitte igjen med veldig lite til slutt, for jeg har ganske mye jeg skulle betalt den måneden her også... Jaja, får bare jobbe masse nå i mai også da!! Bra jeg har bestemt meg for å slutte med alkohol da! Eneste gangen jeg skal drikke nå i framtida er 29. mai, for da er det bursdagen til Gry og Agnethe, to av verdens beste kolleger, og da skal jeg drikke bittelittegrann!

Uansett, jeg skal ikke drikke den dagen slik at det blir slik det ble på eks-russefesten natt til 1. mai. STRESS!! Men det var nå bittelitt moro også da. På vei hjem, som jeg btw var kjempeflink og gikk endel av, så traff jeg på to karer i russebukse dem og. Han ene var russ i år, han andre var året eldre (still, yngre enn meg!), og for noen tullinger! Dem var hellig overbevist om at dem kunne klare å omvende meg fra å like jenter (som om det kommer til å skje med tanke på at jeg har kapra Norges herligste<3), style="font-style: italic;">*flire godt*

Og så, til politisk engasjement: JEG FATTER IKKE AT KRF KAN VÆRE SÅ UFATTELIG TRANGSYNTE, SELVMOTSIGENDE OG SKADA!!!!! Satt i bilen på jobb i dag, og der så var det jo den diskusjonen med KrF's 2.nestleder på radioen. Noen har visstnok sagt på landsmøtet at homofile/lesbiske forhold var en skam osv osv, de standard homofobe greiene. Uansett, han karen her ville da gjøre det klart at det ikke er partiets politikk, osv osv, sånn helt ufattelig klisjé hele greia syns jeg. Allikevel, merkelig nok, fikk jeg utrolig lyst til å sjekke ut det her litt nærmere når jeg kom hjem, så jeg gikk inn på krf.no, sjekket hva de mente om diverse ting, deriblant "homofiles rettigheter". Jeg angrer i grunn veldig intenst inderlig nå, til tross for at det på en måte er ganske greit, for da veit jeg ihvertfall hvilket parti jeg ABSOLUTT IKKE skal stemme på noen gang i fremtiden, med mindre de forandrer politikken sin drastisk. Er det flere enn meg som syns at disse to setningene sier hverandre imot noe innmari?
"KrF er imot diskriminering av homofile i samfunnet og støtter arbeidet for å bedre de homofiles levekår i Norge." vs "Derfor gikk vi imot partnerskapsloven da den var oppe og er nå imot kjønnsnøytrale ekteskap." ???????
Jeg fatter og begriper ikke hvordan disse menneskene tenker. Man kan ikke si at man er imot diskriminering av homofile, og samtidig sier at det ikke er riktig at de skal få adoptere eller gifte seg??? Herregud, jeg blir så syyyyykt forbanna her jeg sitter, har i grunn lyst til å skrike, noe jeg sikkert kommer til å gjøre i morgen, for jeg kan garantere at jeg kommer til å ha masse tid til å tenke, og det her er ikke en sak jeg glemmer med det første!!
Og så må jeg bare benytte anledningen til å bruke det argumentet en bekjent KrF'er av meg sa en gang, men i en litt annen sammensetning: Jeg beklager virkelig hvis jeg på en eller annen måte har fornærmet dere som mener dette. Det er ikke dere som mennesker jeg har noe imot, bare det dere sier, gjør og mener.

*flire ufattelig godt*

Jessda, men det var alt for denne gang folkens, me prækast i morga!!

And then, today's tribute:

Jolene, Jolene, Jolene, Jolene
I'm begging of you, please don't take my man
Jolene, Jolene, Jolene, Jolene
Please don't take him just because you can

Your beauty is beyond compare
With flaming locks of auburn hair
With ivory skin and eyes of emerald green
Your smile is like a breath of spring
Your voice is soft like summer rain
And I cannot compete with you, Jolene

He talks about you in his sleep
Theres nothing I can do to keep
From crying when he calls your name, Jolene

And I can easily understand
How you could easily take my man
But you don't know what he means to me, Jolene

Jolene, Jolene, Jolene, Jolene
I'm begging of you, please don't take my man
Jolene, Jolene, Jolene, Jolene
Please don't take him just because you can

You could have your choice of men
But I could never love again
He's the only one for me, Jolene

I had to have this talk with you
My happiness depends on you
And whatever you decide to do, Jolene

Jolene, Jolene, Jolene, Jolene
I'm begging of you, please don't take my man
Jolene, Jolene, Jolene, Jolene
Please don't take him even though you can

Jolene, Jolene

Jadda jadda!!

FOR EN SØNDAG!!

På en i grunn litt merkelig måte, så har denne søndagen vært både kjempegod, og ganske deprimerende. Eventuelle karer som skulle finne på å lese det her vil sikkert tenke "Akk o ve, dama har PMS", og jeg skal (som det ikke alltid like tradisjonelle kvinnfolket jeg er) faktisk si "Jeg håper da for guds skyld at det er det!" For hvilken annen logisk forklaring kan det være på at jeg går hjem fra Tiril i dag, ganske greit humør i grunn, kommer hjem og blir i ganske godt humør, for så i klikke mentalt i vinkel etter et par timer, klandre alt og alle for alt vondt i verden, for så å gå en LAAAAANG tur i grunn i ren protest over alt? Snakker om humørsvingninger a gitt!! Dette er vel ikke normalt? Turen ble btw på 1 time og 45 minutter, og ironisk nok begynte en heftig aktivitet på mobilen min (som hadde holdt seg rolig HELE dagen) 6minutter etter at jeg gikk ut døra. Hva er oddsen??
Uansett, det er slett ikke det verste!! For etter å ha klaga vettet av meg til min stakkars bedre halvdel som sitter i Bergen for øyeblikket, så bestemte jeg meg altså for å gå på en LAAAANG tur som sagt, lasta opp iPod'en med litt jeg-er-i-kjempedårlig-humør-så-vik-unna-musikk, så gikk jeg, i grunn uten mål og meining, i retning Borgernes vei. Etter ei stund på denne turen, fikk jeg da igjen en liten raptus. Jeg stoppa ved et lite "veiskille" hvor det var et skilt som pekte mot "Fjellstua" og et som pekte i retning "Sti mot Fjellstua". Sistnevnte var da altså kun en liten knapt opptråkka sti inn i dypeste skogen. Et lite øyeblikk vurderte jeg sterkt å ta denne veien med tanke på humøret mitt og at jeg ville komme meg vekk fra alt og alle. Heldigvis grep fornuften meg et lite øyeblikk, og tanken slo meg: "Med min retningssans, så kommer jeg sikkert til å gå meg bort, sette meg ned på første og beste stubbe og sette i å bælje fram til noen hører meg og finner meg." Dette så jeg altså for meg da jeg sto i krysset (helt dønn mutters aleine), syns det så temmelig latterlig ut, og begynte å gapskratte for meg selv. Og vips, så var humøret på topp igjen! Da var det ingenting som fikk meg i dårlig humør igjen, ikke engang det at jeg gikk meg litt bort og i sirkel borti ved Fagerlia. INGENTING! Så please, jeg håper for guds skyld at det her er PMS, og at jeg ikke brygger på en eller annen mental lidelse som gjør at jeg kommer til å være sånn konstant. Gud så slitsomt det må være! Jeg føler virkelig med dere alle, dere fortjener virkelig drømmereisen fra Gladmeldingen altså, denne dagen har vært mildt sagt slitsom!

Som sagt, så har turen i dag hatt både ups & downs. En av de virkelig gode tingene med dagen i dag, var at magevondten faktisk ble litt lettere av å gå så langt! *yeeey* I tillegg fikk jeg melding om at jenta mi kommer hit til meg når hun kommer hjem i morgen! *jippiiii*<3 size="4"> Tore, i grunn er en ganske søt kar. I grunn så har jeg jo alltid visst det, de to er seriøst det søteste paret på denne jord. *digger dere<3* Så hvorfor nevner jeg det akkurat nå? Jo, da jeg sov hos Tiril i natt, så var det fordi vi så film, jeg sovna, og gadd absolutt ikke å løfte ræva mi etter det, så fikk låne sofaen. Rundt halv 6 stakk Tiril for å hente Tore på nach, og da dem kom tilbake registrerte jeg det knapt, så trøtt var jeg. Det eneste jeg husker, i øyeblikket før jeg smatt inn i drømmeland, er at Tore, søte snille gutten, brer dyna over meg der jeg ligger på sofaen. Det er mulig jeg bare har drømt det her, og at det i grunn var Tiril, men jeg holder på den illusjonen fram til det motsatte er bevist. Hvorfor? Jo, fordi nå er jeg hellig overbevist om at Tiril og Tore absolutt virkelig ER det søteste paret på denne jord<3

Hmmmm... Da gjorde jeg den dumme feilen at jeg kikka på klokka som da er 03.06 i dette øyeblikk. I grunn ikke en ille tid å være våken på, hadde det ikke vært for at jeg faktisk begynner på skolen om 6 t, og hadde store planer om å gå til skolen (det er meldt 13grader i Åleby i morgen, må jo nytes mens det varer!). Da må jeg gå seinest kl 8, stå opp rundt kl 7, og det tilsier da at innen jeg har kommet meg i seng, så har jeg ca 3,5t, pluss/minus 10minutter å sove på. Kanskje på tide å legge seg sier du? Kanskje det kanskje. Vi snakkes da!

Fiiiiin lørdag! I grunn...

Dagen i dag er i grunn egentlig en KJEMPE fin dag! Sola skinner, jeg har i grunn god tid før jeg skal på jobb, og jeg har i grunn energien til å få gjort litt her hjemme. Det funker ihvertfall så lenge jeg ikke skrur på tv'en, da er jeg temmelig screwed når det gjelder den siste der. Og den nest siste i grunn, etterhvert. (Endte forresten med at det var det jeg gjorde, så tida fløy litt, og jeg rakk ingenting før jeg var på vei ut døra da jeg skulle på jobb.)
Dessverre har dagen i dag også noen mindre koselige ting ved seg. Til å begynne med da, så skal jeg faktisk på jobb i dag. I bunn og grunn er ikke det negativt eller mindre koselig i det hele tatt, er bare det at når det er en så fin dag som det her, så har man ikke lyst til å gå inne i ørten timer! Jaja, jeg tjener nå penger da, i motsetning til mange andre som bruker dem i dag. *føle seg smart*
En annen ting som er litt kjedelig med å skulle gå på jobb i dag, er at jeg har denna forbanna magevondten som ikke ser ut til å ville gi seg med det første... Jeg fungerer jo i grunn helt normalt, skal ikke klage på det, med det unntak av at det føles ut som at det blir verre når jeg spiser, så jeg spiser meget lita akkurat for tida... Kanskje ikke det mest ideelle, men hey, jeg lever nå, gjør jeg ikke?
Det eneste som plager meg er at dessa pokkers legene ikke finner ut hva søren som er med meg. Jeg er nær ved å gi opp håpet med at dem finner ut av det. Tror seriøst ikke det er én ting dem ikke har sjekka meg for, eller undersøkt om symptoma stemmer for. Hvis du leser det her og kommer på noe det kan være, så PLEASE, GIVE ME A HINT!!!!!!!!
Cøliaki - negativ
laktoseintoleranse - negativ
allergi generelt - i mindre grad
Crohns - mangler symptomer
cyste på eggstokken - ikke tegn til engang
blindtarmen - fjernet for snart 5 år sida, så skal godt gjøres
rester av blindtarmen - nope, ikke det hell gitt!
en eller annen bakterie-/virussykdom - er så frisk på det området der som det kan bli!!

Forslag, anyone??


Når alt kommer til alt, så skal det sies at jeg slett ikke har det så ille i det hele tatt. Jeg er i bunn og grunn frisk og rask, har et tak over hode, en familie som er glad i meg, en jobb (to faktisk) å gå til, skoleplass, gode venner (helt over the top gode), og verdens beste kjæreste (Chanielle<3)! I tillegg fikk jeg telefon fra sjefen i stad om at istedet for å komme på jobb kl 17 så kunne jeg vente til 20, fordi det var så lite å gjøre. Så jeg skal i grunn absolutt ikke klage! *smiiiiiil*

Musikk som durer i hodet mitt nå:
Breaking Benjamin - Breath
Pink - Heartbreaker
3 Doors Down - He's everything you want
Pink - There you go
Pink - Long way to happy
Chester See - God damn you're beatiful <3<3<3
Pink - Who knew

Den offisielle Maria-dagen min!

Da har jeg bestemt en liten lov:

1. torsdagen etter påske er nå offisielt Maria-dagen. I år havnet denne altså på torsdag 16. april.

Denne dagen skal jeg hylle Maria som den gode vennen hu er. Hu er faktisk ikke det onde, selvopptatte mennesket som noen har klart å få seg til å si, og hu er heller ikke gal i hodet sitt. Eller, kanskje litt, men ikke så ille at det har noe å si. Hu er bare loco, men det er jeg og, så det funker heeeelt fint! :) I tillegg så er hu både pen (og slett ikke det stikk motsatte, kjære M*, så veit du det!!!!) og fullstendig godtagbar i alle sammehenger og kontekster. SÅ DET SÅ!!!!! Den som er så ufattelig teit å sier noe annet, kan umulig kjenne mange mennsker, for hu er seriøst ålreit. Absolutt verdt å kjenne! Så da veit alle det:)

Glad på du:)

Så over til litt andre ting som er godt med dagen i dag!
- Jeg er friskere i dag enn jeg var i går *hooray*
- Gikk tur opp til Sukkertoppen i går, og skal gjøre det i dag også!!
- Har fått være med Tiril!!! *jippijippijippijippi* <3
- Jeg fikk parkeringsplass i dag som var omtrent akkurat der jeg håpa den skulle være! Litt langt ute, sånn at jeg må gå, men samtidig helt grei gangavstand sånn atjeg ikke halvveis dør.
- Mannen jeg var på visning hos i går kjente meg igjen fra tidligere, men hadde faktisk et godt inntrykk av meg!! :D:D
- Hybelen min blir varm uten at jeg bruker strøm!

Og så til ting som så absolutt kunne vært bedre:
- Hybelen min blir faen meg ikke kald igjen! :P I går var det svaleste stedet i hybelen badet, hvor det var 33.7grader, resten av hybelen holdt konsekvent 35grader.
- Det er vanskelig å få tak i leilighet hvor det er lov med hund her i byen
- Down down down down... =(

Hvorfor er det sånn at når jeg stiller et spørsmål
så velger folk å ikke svare
"Det er ikke en mulighet en gang"
det er svaret jeg for det meste får
Iblant hender det også at jeg får en liten "gjett"
istedet for den vanlige regla
og det er faktisk greit, for da kan jeg faktisk gjette
og enten få et ja eller nei hvis jeg er smart
men ikke med det andre svaret
Et slikt svar vil jeg kalle et "lukket svar"
Saken ender der, enten jeg vil det eller ikke
men det er ikke over for meg allikevel...

Merkelige greier!

Jaja, da var påsken over, og jeg har vendt tilbake til mine nye hjemtrakter, nærmere bestemt Sunnmøre og ÅLESUND BY!! Det var utrolig deilig å reise hjem igjen i grunn, til tross for at turen hjem var helt utrolig ufattelig bra! Eller, for det absolutt aller meste ihvertfall, men var jo noen ting som absolutt kunne vært bedre også:

Bra ting:
- Familien fikk treffe Chanielle
- Dem likte hu kjempegodt!
- Hu er fremdeles tilstede og ble ikke skremt bort av familien<3
- Jeff Dunham mandag 13. april var RÅBRA!!
- Den oppblåsbare dokka til Guitar-guy het Chantelle *moromoro* :D
- JEG HAR VERDENS ABSOLUTT NYDELIGSTE KJÆRESTE!! <3<3<3
- Søster'n lot oss være med å feire 25års dagen sin! *kvartårhundredagen*
- Turen oppover igjen gikk denne gangen knirkefritt, uten engang antydning til knipsing i fotoboks! *hooray!*
- Men så heldig var ikke han ene karen som kjørte i motsatt retning på E6'en, han ble knipsa:P
- Nelly flytter hit til Ålesund til sommeren!! *snurre rundt og juble masse og klappe og huje og være bajas* :D
- Jeg er litt stolt av min kjære Maria, som faktisk til tider viser at hun KAN være et sterkt og fornuftig menneske hvis hun bare vil <3

Ting som absolutt kunne vært bedre:
- Besøket på Egon Byporten var MAX skuffende! Får forhåpentligvis snart tilbakemelding på den mailen jeg sendte dit, får se åssen det lyder!
- Rotta til mamma fungerer ikke som den skal (må nok skifte plugger ell no...)
- Jeg har fått bota mi:(
- Har 3500kr ca i regninger som skal betales i den nærmeste framtid eller som skulle blitt betalt i mars (deriblant bota mi!)
- Jeg har endel skolearbeid jeg burde gjort i ferien, men som jeg da sosa bort tida til... :S Jaja, får bare prøve å være flittig student fra nå av da!
- Jeg fikk ikke snakka med Tiril i ferien! :( *savnsavnsavnsavnsavnsavnsavn*

Hmmm.... Da er det vel ikke så utrolig mye mer å nevne her for i dag tror jeg.... Skal prøve å få skrivi litt jevnlig her, for har funnet ut av blogg er en fin ting å ha det! :)

Kos dere masse folkens! Until next time; take care;)

*GRATULERER SÅ MYE MED 23ÅRS DAGEN I DAG, WILLIAM*

Er det flere enn meg som syns det er litt morsomt at Norges minste trillingpar gjennom tidene heter Grande til etternavn??

Back to school!!

Da var jeg endelig tilbake til skolen! Hvis du lurer på fra hva, så har jeg vært 7 uker i praksis på sjukeheim nå, er endelig ferdig da! Litt stolt, har nå lagt 11 uker med sjukeheimspraksis bak meg, så nå er det bare eksamener igjen, og så er jeg ferdig med 1.året sykepleie!!

Og siden sist så har det skjedd endel, og noe av det har jeg planer om å nevne her! Tror nok ikke at alt er nevnbart, men kan nå ta en oppdatering på ulike ting jeg har lært først da:

* Det finnes endel ting man ikke må si høyt, for da jinx'er man det
* ... og det å holde kjeft om det er lettere sagt enn gjort
* Jeg er visstnok ikke så dum som jeg vil at folk skal tro ifølge et visst menneske
* Tequila er ikke en drikk man skal konsumere store mengder av på kort tid
* Jeg har en sinnsyk smerteterskel
* Hvis man prøver å ta blodprøve inn i arteria og bommer, så får man et SYKT blåmerke i lang tid etterpå som gjør helt hinsides vondt
* Jeg har verdens beste kjæreste som holder ut med meg til tross for alt det dumme jeg gjør og er
* Familien min er den beste på denne planeten
* Venna mine er mennesker jeg må ta bedre vare på, for det er snakk om herlige mennesker som faktisk orker å være venner med meg
* Jeg har funnet byen min<3 style="font-weight: bold;">21 år! Dette skjedde da onsdag klokken 21.25, og det føles utrolig bra! Til tross for at jeg er et år nærmere de berømte tredve, så går det faktisk ganske fint. Spesielt bra er det når jeg fikk høre at ei i klassa mi forlova seg den dagen!!! GRATULERER SÅ UTROLIG MYE, ELINA!! Sånt liker jeg!
Bursdagsfeiring fikk jeg også på dagen, hadde endel venner hjemme hos meg, og har bestemt meg for å pynte ene veggen min med kort som jeg har fått av folk. Det begynner faktisk å bli endel, så tror det kan bli veldig fint, spesielt når jeg har fått sånne max søte kort som det hjemmelaga jeg fikk av kjæresten min som jeg håper jeg får lagt ut bilde av her<3
I tillegg så har jeg bamsen Magnus lagde til meg! Den skal opp på veggen når jeg får den!!! Seeeee, er den ikke fiiin?

Så en gledelig nyhet til: Min kjære storesøster Vivi-Ann er ferdig operert, har det ganske greit, og skal forhåpentligvis hjem i løpet av dagen i dag!! :D

Så tenkte jeg at jeg skulle skrive en liten liste over mennesker som betyr mye for meg, som jeg aldri for alt i verden ikke kommer til å glemme. Nei, lista er ikke i rekkefølge, det er bare de som betyr mye for meg:

*Pappa
*Mamma
*Chanielle
*Tiril
*Kari Vigdis
*Vivi-Ann
*Kai Morten
*Olafur Johan
*Maria
*Ane-Jørgine
*Nelly
*Kjersti
*Kjetil

Dere betyr så ufattelig mye for meg, aner ikke hva jeg skulle gjort uten dere!!
Tusen takk<3

Mer kommer etterhvert, men nå var skoledagen ferdig, så jeg må hjem!

Talk to you later, peeps! ;*

7. mars 2009 <3

Og da var det med et offisielt:

~Engelen min har blitt kjæresten min! Kjære nydelige jenta mi, Chanielle. Er så ufattelig glad i deg...! <3

The days I can't see your eyes
I don't even want to open mine.
On the days I can't see your smile,
Well I'd rather sit, wait a while
For the days I know you'll be near,
'Cause a day without you, just isn't fair.
See the days I can hear your voice,
I'm left without a choice.

But I get weak in the knees,
Fall head over heels baby,
And every other cheesy cliché.
Yes I'm swept of my feet,
Oh my heart skips a beat.
But there's really only one thing to say.

God damn you're beatiful to me.
You're everything, yeah that's beautiful
Yes to me

<3

Merkedag i historien om Anita Lilja

Jessda, da var det kommet til enda en dato som skal merkes i boka:

21. februar 2009: Dagen jeg fortalte familien min at jeg er bifil.

Så da veit familien min det. Eller, så godt som ihvertfall. I går fikk ene storesøstra mi vite det, og i dag så fikk storebroren min og mamma'n min vite det, og i mårra så får pappa og den andre storesøstra mi vite det. Så det her blir bra! Har fortalt dem alle om engelen min, og så heldig som jeg er så sa dem alle at dem har skikkelig lyst til å treffe hu! Så det her blir veldig bra etterhvert. Håper jeg i hvertfall. En ting er i det minste sikker: Jeg er omtrent 40kg lettere nå som dem veit det. Det er liksom så utrolig deilig at dem veit det om meg, og at jeg ikke trenger å skjule noe lenger! Det er så bra. Skulle ønske alle var så heldige å ha en familie som min, det ville gjort ting så absolutt mye lettere... Om alle familier hadde vært like snille mot det familiemedlemmet som sto fram som min er, så hadde ingen behøvd å leve i frykt for at noen skulle få vite det, slik som engelen min gjør.

Et prakteksempel på hvordan familier ihvertfall ikke burde reagere er jo hennes familie. Misforstå meg rett, jeg tviler ikke et sekund på at dem sikkert er en kjempekoselig gjeng, og er heller ikke sikker på at det er hele familien hennes det er snakk om her, men ihvertfall søstra hennes. Storesøstra fikk nemlig vite det ved et uhell morgenen etter at jeg hadde fått første meldinga av engelen min, og hu reagerte alt anna enn bra. Hvis jeg har forstått det rett, så har hu ikke turt å se lillesøstra si i øynene enda, og det her er ei uke sida nå. Jeg veit jeg har nevnt på det fenomenet her tidligere, men jeg blir bare så ufattelig forbanna, så skader ikke å nevne det litt mer. Jenta mi fortjener virkelig bedre enn det, skulle ikke vært fysisk mulig å reagere så sterkt mot noe så ufattelig harmløst!!! Fatter det ikke... Blir så SINT!!!!

Et annet veldig plagsomt og i grunn litt bekymringsfullt fenomen, er det at av en eller annen merkelig grunn så er det ingen som ser ut til å tro meg når jeg sier at jeg har det så bra med engelen min og ikke vil gjøre noe som kan ødelegge det. Eksempler på slik irriterende oppførsel som det her er blant annet en kar som jeg traff for overkant av uke siden. Han sendte meg en melding da jeg satt på bussen ned fra Ålesund, og spurte meg hva som kan bli av meg og han. Jeg svarte da som sant er, ikke noe mer enn venner, for jeg har truffet ei som jeg har veldig sansen for, så ser på meg selv som opptatt. Da fikk jeg i svar tilbake "Javel, men når du er ferdig å utforske så er jeg ihvertfall her." WTF??? Utforske?? Jeg har nå visst det ganske lenge at jeg er som jeg er, og føler jeg er godt ferdig med den "utforske" biten av det her. Neiiida, ikke ifølge denne mannen. Det var nok til å få meg litt lettere oppgitt merka jeg. Et annet eksempel på slikt er i natt faktisk. Var hos en kamerat av meg, han spurte om jeg ville komme over og se film. Så glad som jeg er i å se på film, så sa jeg selvfølgelig ja til det. Det endte med at han prøvde å kysse meg og sånn. Da sa jeg også som sant er: Jeg har noe med tidenes nydeligste jente som jeg ikke vil ødelegge, så nei, det her har jeg absolutt ikke lyst til. Da fikk jeg trist nok inntrykket av at han trodde jeg bare tulla. HALLO??? Når noen sier sånt, så er det nå for det aller meste noe bak det!!!

Off, merker jeg har forferdelig vondt inni meg selv nå... Om det er mest pga alt det her, eller fordi jeg har spist altfor mye godteri, eller en salig blanding, det er et mysterium jeg tviler jeg får svaret på med det første. Eneste som er sikkert, er at jeg savner jenta mi noe helt ufattelig forferdelig! Nydeligere jente skal du virkelig leite lenge etter... Er så ufattelig heldig som har truffet hu...

Du kom som lyn fra klar himmel. Tusen takk<3

And all these days I spend away

I'll make up for this I swear

I need your love to hold me up

When it's all too much to bear


And when the night falls in around me

I don't think I'll make it through

I'll use your light to guide my way

'Cuz all I think about is you

~ 3 Doors Down - Landing in London