Dobbeltmoralen lenge leve!

Jadda jadda... Plutselig med et tok dagen en drastisk vending... Jeg gikk fra å glede meg masse til å reise hjem til Gjøvik til å nesten ikke ha lyst til å være borte herfra... Slik burde det ikke vært... Stemmer ikke det? Derfor sier jeg "Dobbeltmoralen lenge leve!" siden den er grunnen til at jeg i grunn ikke har lyst til å reise nedover. Når noen får deg til å love å reservere deg for det mennesket, så antar man at det samme gjelder tilbake, sant? Vel, har funnet ut at slik gjelder det ikke for alle... Den stakk virkelig dypt, og sitter veldig fast... Man skulle tro at 9 år hadde mer å si enn som så... Og alt fordi man ikke har guts til å si nettopp det man meiner... Mulig jeg er meget kravstor som syns jeg hadde fortjent sannheten, men nå er nå verden en gang slik. Jeg skulle bare ønske det ikke var det...

Jeg savner deg, og vil ha deg her, snakke med deg, le med deg, slik som før.

Dessverre vet vi begge at vi ikke kan gå tilbake til slik ting var før.

Vi er for "voksne" for det nå.

Vi må leve våre voksne liv, og tilpasse alt etter det.

Allikevel skulle jeg ønske det gikk.

Jeg savner deg, og vil ha deg her, snakke med deg, le med deg, slik som før...