Syk sa du?

Ugh bugh, jeg som trodde jeg skulle komme meg igjennom den siste delen av året etter siste forkjølelse uten det snev av sykdom. Dessverre kan det virke som at jeg har gjort et eller annet forferdelig slemt mot verden, for gudene ser ut til å ville straffe meg. Jeg har nå etter 2 dager med lettere snufsing og masing fra min mor og min bedre halvdel, innrømmet at jeg kanskje er bittelittegranne syk. Selv liker jeg å se på det som pollenallergi som det snakkes om i VG i dag, til tross for at jeg ikke har fått påvist denne typen allergi i mitt system. Når det er såpass mye av det er jo mulighet for at vi som i bunn og grunn ikke eier det snev av intoleranse mot det kan reagere litt også, eller hva?
Jaja, uansett hva det her skulle vise seg å være, så håper jeg bare dypt og inderlig at jeg ikke smitter min bedre halvdel av 2 veldig gode grunner:
1. Hun reiser til Syden om 5 dager, og fortjener ikke å være syk i det hele tatt, spesielt ikke på ferie sånn
2. Hun sa at hvis jeg smitta henne, så kom hun til å drepe meg. Det er vel en ålreit grunn for ikke å ville smitte noenm, sant?

Jeg tror i bunn og grunn jeg kan takke min mor og min kjære bestemor for dette snevet av forkjølelse/pollenallergien som jeg har pådratt meg. Begge to har snufsa i over ei uke nå, og begge har vært til legen og fått antibiotika for det. I tillegg har broren min fått lide litt av det også, men samtidig som jeg syns litt synd på han, så morer det meg litt også. Grunnen til det er at gutten gjør så mye rart når han blir litt syk. Det kan for eksempel være å gå frivillig ned fra Fjellstua på eget initiativ, mens resten av familien kjørte bil. Det skjer en gang i århundret ca, noe som gjør det uhyre spennende og morsomt. Angrer virkelig på at jeg ikke tok bilde da vi traff han like ved Smutten.
De som kjenner meg tenker kanskje "Hva søren gjør broren din i Ålesund?". Vel, forklaringen er enkel: Min kjære mor, bror, bestemor og bestefar bestemte seg for å kjøre med meg oppover til Ålesund fra Jessheim, ta inn 2 netter på hotell og kjøre veien om Geiranger ned igjen. Veldig turist-fakter over den turen her, men jeg bruker det som unnskyldning at mine besteforeldre er fra Island, min mor er opptatt av at alle skal ha det gøy, og min kjære lillebror kommer seg ut altfor lite. Så det blir nok en fin tur, jeg tviler ikke et sekund!

Nei, nå får jeg vel nesten runde av. Planen videre for dagen er å ligge i senga og velte meg i selvmedlidenhet, håpe dem ikke ringer fra jobb og sier dem trenger meg, og vente på at min bedre halvdel skal komme hjem fra jobb.
Men dagen er fin og kvelden er ennå ung, så kos dere masse videre, folkens! ;)