Dagen i dag er ikke så ille i grunn, hvis man tenker på hvordan jeg takler å bli singel. Jeg har det egentlig ganske greit, sov godt i natt og fungerer for det aller meste normalt, og ser i grunn fram til 10 timer på jobb i dag. Det eneste som er litt grusomt er at jeg iblant får episoder hvor jeg er kjempelei meg. I slike tilfeller så skulle jeg virkelig ønske at man slapp å bli så forbanna rød i øya og i kinna... Eller, at folk flest ikke brydde seg og ikke spurte "Går det bra med deg?". Det er koselig at folk bryr seg, men man vil jo helst at kun noen utvalgte skal være der og spørre, sånn i tilfelle man begynner å gråte. Slik som mamma'n min, eller Tiril eller så. Men helst ikke alle mulige folk på jobb. Det er liksom ikke helt optimalt eller ønskelig å være på jobb og plutselig begynne å styrtgrine.
I perioder som det her skulle jeg virkelig ønske man kunne gå rundt med et stort skilt i panna som sa "Ikke spør, bare drit i det, det går bra..." som ikke ga folk lyst til å spørre, og som heller ikke gjorde at folk unngikk en. Det hadde vært konge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar