Dagen i dag er en STRÅLENDE dag! Stakk en kjapp tur innom Gunne i går, no som endte med at jeg sovna som en STEIN på sofaen, og ble der. Skulle nesten tro at når man sovner i et hjørne på en sofa og ligger der i noen timer, så sover man ikke godt. Neida, den tida jeg sov, så sov jeg som et lite barn. Dessverre er forma ganske uggen nå, men får holde ut. Det gir seg vel etterhvert =)
I dag er det tid for pusekatten min, Nala Martini, å dra til dyrlegen! Jeg tror ikke hu skjønner så lite som mange tenker i grunn (inkludert meg sjøl for en halvtime sida). Da jeg kom inn døra i stad, kosa jeg med hu og sa hu skulle til veterinæren i dag. Hu lå fremdeles i fanget mitt, men mer urolig enn vanlig. Og da jeg sa nå for litt sida "Tenk det , pus, bare en liten time til vi skal til veterinæren med deg!" så hu på meg med det mest skuffa blikket jeg noensinne har sett på hu, før hu løp ut døra, var ute ei lita stund, kom tilbake og la seg øverst på lekestativet i protest. Innbiller meg nesten at hu faktisk skjønte hva jeg sa, noe som nesten er litt skummelt... *smarte herlige jenta mi* <3
Uansett, tilbake til bloggoverskrifta: Detta hjørnet fikk meg til å filosofere litt. Da jeg var liten ønska jeg meg et rundt soverom, men nå har jeg skifta mening. Om jeg hadde fått meg et rundt soverom så hadde jeg krepert. Jeg er vel kanskje det man ville kalt hjørne-avhengig, hvis det hadde vært et uttrykk. I en sofa så kryper jeg gjerne inn i hjørnet og klemmer meg godt til rette der. Hvis jeg tenker på noe, finner jeg gjerne den minste kroken jeg kan finne, og sitter der ei stund. Den beste sovestillinga jeg finner meg, er i hjørnet på senga, eller inntil et anna menneske som gjør at det føles ut som et hjørne. Meget spesielt kanskje? Jah, jeg tror kanskje det, men i mitt hode så innbiller jeg meg at alle har en sånn liten ting i livet sitt.
Finnes det flere mennesker som er slik her i verden, eller er jeg spesiell?
Hjøre e BEST ! :D
SvarSlett