Keep your friends close, but your enemies... closer?

Jauda, det lille trollet er i det tankefulle hjørnet for tida! Dagens tema i hodet til frøkna her: Relasjoner.

For det første har det fascinert meg mye den siste tida hvordan noen mennesker kan komme så utrolig godt overens og ha en så enorm kjemi seg i mellom, mens de samme menneskene kan være tidenes dårligste match med andre. I tillegg spurte ei venninne av meg her en dag: Er det mulig å føle en slik kjemi med noen som ikke kjenner den samme kjemien tilbake? I grunn tror jeg ikke det. Kjemi er liksom en slik ting uttrykket "Takes two to tango" passer godt til, begge må føle det for at det skal bli kjemi. Allikevel, den siste tida har det skjedd en hel masse som har snudd opp ned på både det ene og det andre oppe i hodet mitt, så jeg er neimen ikke sikker på om jeg er så skråsikker på at det er meininga mi lenger. Om noen har lyst til å dele sitt syn på det her med meg, eller føler intenst for å overbevise meg om noe ang dette, så sett i gang! I'm listening.

En annen ting jeg har tenkt endel på er at man altfor lett kan dømme et menneske utifra hvilken "type" mennesker det tilbringer tiden sin med. For eksempel er det lett å tenke at en person som henger mye sammen med den gjengen som drikker 4 dager i uka og ruser seg på det meste garantert gjør det samme, selv om realiteten kan være en helt annen. Denne personen kan være reineste dydsmønsteret som aldri har rørt en dråpe alkohol i hele sitt liv og som ikke engang røyker. Jeg merker med meg sjøl at jeg har altfor lett for å tenke om et menneske at det styres mye av de menneskene som er rundt det. Det er så feil. Selv om jeg kanskje har tendenser, så betyr ikke det at andre har like lett for det.

Enda mer som farer rundt i hodet mitt er mine relasjoner til andre mennesker. Jeg kom nettopp hjem fra jobb, og fant nettopp ut at jeg virkelig intenst hater utrykket "Keep your friends close, but your enemies closer". Det er det absolutt dårligste uttrykket jeg veit om når jeg tenker på det. Hvorfor skal man gjøre det? Hvem gagner det om man gjør det? Nei, jeg har ikke tida til sånt. Og da vandrer tankene mine glatt videre til: Jeg vil ikke ha noen fiender i livet mitt jeg. Mennesker som kan kalles "mine fiender" har jeg ingen grunn til å skulle bruke noe tid på. De kan jeg bare kutte ut. Så da tenker jeg: Er det noen mennesker i livet mitt som jeg burde kutte ut, som jeg er så råforbanna på, som jeg tror jeg aldri noensinne vil klare å tilgi fordi de fikk meg til å gråte? Nei. Jeg har faktisk ikke det.

Og sida tankekjøret da er i gang, vandrer tankene videre til de menneskene jeg har i livet mitt som jeg er så heldig å kunne kalle mine venner. Disse flotte, vidunderlige skapningene som jeg er så heldig å få kjenne er noe jeg har altfor lett for å ta for gitt. Og i det siste har jeg gjort omtrent alt feil som er mulig å gjøre feil i forhold til noen av dem. Jeg må lære meg at det er bedre å gjøre litt for mye for å beholde vennene sine og få så utrolig mye tilbake for det senere, enn å tenke at "nå har jeg gjort nok, nå er det din tur" og så måtte betale en ufattelig høy pris for det i form av å miste en god venn. Og å være ærlig. En venn er ikke en venn fordi du sier så pene ting, eller fordi du har evnen til å få et menneske til å le. Det er bare en bonus. En venn er en venn fordi det har valgt deg som en person verdig til å komme innpå seg. Da hjelper det ikke å si at alt er bra når det ikke er det. En venn vil merke at det ikke er bra uansett, så da er det like greit å være ærlig med en gang. Det har ikke jeg alltid vært, merker det er altfor lett å velge den enkle utveien ved å legge på et smil og si "Det går bra, helt sant!". Vondt å vite, men da kan jeg ihvertfall ta tak i det. Håper bare ikke det er for seint...

Til deg som skulle føle deg truffet av det: Jeg er utrolig lei meg. Jeg vil ikke miste deg som venn, selv om jeg ikke er så flink til å vise det. I det siste har jeg sagt en ting, men vist en helt annen ting med hva jeg gjør. Beklager... Jeg håper virkelig at det ikke er for seint, for jeg trenger deg mer enn jeg vil innrømme... Denne er til deg... <3